Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Norsk bygdeungdom drikker mindre enn sine svenske jevnaldrende. Det viser en ny undersøkelse om bygdeungdoms drikkevaner.

Myten om nordmenns negative drikkevaner har fått et skudd for baugen. Norsk bygdeungdom drikker mindre enn sine svenske jevnaldrende, i hvert fall hvis sørtrøndere er en representativ målestokk. Drikkevanene til bygdeungdom i Sør-Trøndelag er nemlig nå blitt sammenlignet med drikkevanene til ungdommer fra Jämtland i Sverige og Nord-Skottland. Undersøkelsen viser at sørtrøndersk bygdeungdom drikker betraktelig mindre enn bygdeungdom fra Jämtland.

Skotsk ungdom drikker mest.

På spørsmålet om ungdommene har drukket en viss mengde alkohol på de siste fire ukene, svarer 60,1 prosent i Sør-Trøndelag at de ikke har drukket, mens i Sverige er det 52,6 prosent som svarer at de ikke har drukket. Mens bare 3,5 prosent av de norske ungdommene har drukket tre eller flere ganger i de siste fire ukene, har 7,2 prosent av svensk ungdom drukket tre eller flere ganger. Likevel er det flere ungdommer fra Jämtland enn sørtrøndere, som aldri har vært full i hele sitt liv.

Marion Kloep, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt og Loe B. Hendry, professor ved Senter for barneforskning, er nå i gang med å sammenlikne innsamlet materiale fra de tre landene.

Skjønner ikke hvorfor

Skotsk ungdom drikker mer enn sine norske jevnaldrende. Dette mener forskerne er forståelig sett ut fra den kulturelle sammenhengen drikkekulturen befinner seg i. Skotsk ungdom går oftere på puber og diskotek enn skandinavisk ungdom. I tillegg har de foreldre som bryr seg mindre om hva barna gjør, enn de skandinaviske foreldrene.

- Gitt de kulturelle likhetene mellom Sverige og Norge, er det derimot mindre forståelig at svensk ungdom drikker betraktelig mer enn norsk ungdom, sier Kloep. Hun mener at dette er et uforklarlig og viktig funn i undersøkelsen.

- Ungdoms drikkekultur henger blant annet sammen med hvor ofte de går på diskotek eller kommersielle tilstelninger, og hvorvidt ungdommene gjør ting sammen med foreldrene sine og har god kontakt med dem. Her stiller svensk og norsk ungdom likt. I den grad det er forskjell, skårer norsk ungdom mest når det gjelder å gjøre sosiale ting som assosieres med drikking. Til tross for dette, er det de svenske ungdommene som drikker mest, forteller Kloep, som ikke i sine data klarer å finne årsaken.

Drikkeferdigheter

- Det handler om å lære seg ferdigheten å drikke. Drikkeferdigheter må læres slik som man lærer andre ferdigheter, nemlig ved å prøve ut hvor grensen går. Gjennom drikking lærer ungdommene å utvikle en fornuftig drikkekultur, sier Leo Hendry som har kjennskap til den skotske drikkekulturen som han har studert.

- I Skottland blir ungdommen introdusert for alkohol av foreldrene. De trener på å beherske det å være full, det vil si å være full uten å vise at man er full. Det snodige er at man i Norge faktisk gjør det motsatte; man spiller gjerne mer full enn det man er, fordi det er status å være så full som mulig, sier Hendry. Han påpeker at drikkekulturene i Skandinavia og Skottland er vidt forskjellige, men at det er hensiktsmessig med en sammenligning fordi den rurale kulturen har mange fellestrekk.

- Når vi skal undersøke livsstiltendenser hos ungdom i rurale strøk, er det vanskelig å komme forbi drikkekulturen. Den har utmerket seg som en viktig livsstil hos mange ungdommer, det gjelder for Norge og Sverige så vel som Skottland.

Lave ambisjoner

Holdninger til skolen viser at Sør-Trøndersk ungdom har lavere ambisjoner enn sine jevnaldringer i Nord-Skottland og Midt-Sverige.

Prosjektet «Living on The Edge» kartlegger også ungdommenes holdninger til skolen og tanker om framtida. Undersøkelsen her viser at sørtrøndersk ungdom ikke er like ivrig som ungdommen i Midt-Sverige og Nord-Skottland til å flytte fra sine hjemstedskommuner og inn til byene. Kloep tror det er flere grunner til dette. Blant annet at Norge har den mest offensive distriktspolitikken som sørger for arbeid ute i distriktene.

- En annen grunn til at unge nordmenn har en større tendens til å bli værende i hjembygda, er at de ikke har samme ambisjoner som ungdommer i Sverige og Skottland. Norsk ungdom har lave ambisjoner, konstaterer Kloep når hun ser på den informasjonen sørtrønderne har gitt henne.

- De som blir igjen i bygda, har ingen akademiske ambisjoner og liker både foreldrene sine og de rurale fritidssyslene som fins. De er gjerne unge menn, sier Kloep og bekrefter tidligere undersøkelser som forteller at kvinner flytter ut og tar utdanning, mens de unge mennene har en tendens til å bli værende.