Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

Behandlingen av IT-utbyggingen på Fornebu rommer flere rungende paradokser. Det mest iøynefallende er mesalliansen mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Under dette finner vi en annen og mer grunnleggende absurditet: At morgendagens næringsvirksomhet søkes utbygd ved hjelp av gårsdagens industrielle planleggingsmetoder.

Tirsdag klokka 15.00 gikk fristen ut for å levere inn anbud på utbyggingen av IT Fornebu. Sju interessenter har meldt seg. Det påstås at fire av dem er seriøse konkurrenter som alle har levert realistiske utbyggingsplaner som hver for seg vil fungere som fullgode alternativer. Dermed burde alt være såre vel. Kvalifiserte utbyggere konkurrerer om et stort entreprenørprosjekt, det burde borge for et optimalt resultat. Men situasjonen er altså en annen. De involverte aktørene er i tottene på hverandre: Regjering og Storting nærer en gjensidig mistillit, mens
regjeringspartiene og opposisjonen til høyre og til venstre slynger beskyldninger mot hverandre. Kjell Opseth (A) og Øystein Hedstrøm (Frp) stoler ikke på statsråd Sponheim og vil ha relevante dokumenter og avtaler tilbake til Stortinget for endelig avgjørelse - et høyst uvanlig forlangende. Dermed er det oppstått en situasjon hvor det kan ? og sannsynligvis vil - bli sådd tvil omkring saksbehandlingen, uansett hvilket alternativ man lander på.

Behandlingen av IT Fornebu kan styrte landet ut i en regjeringskrise. Et framlegg som startet som en flygeidé fra skipsreder Fred.Olsen, har siden buklandet et sted mellom den lovgivende og den utøvende statsmakt. Spørsmålet er om prosjektet noen gang vil få luft under vingene. Det grunnleggende paradokset er forlengst avdekket: Industrialderens primære verktøy - store, statsstyrte utbyggingsprosjekter - er ikke lenger brukelig. Det er spesielt ubrukelig til å lede norsk dataindustri inn i neste årtusen. For å gripe til en nærliggende allegori: Det blir som å gå løs på integrerte kretser med kubein.

At det politiske systemet har lidt nervøst sammenbrudd i denne saken, er dermed ikke så vanskelig å skjønne. Aktørene har mistet tilliten til at spillereglene blir fulgt - muligens fordi de fornemmer at akkurat denne kampen aldri burde vært satt i gang.