NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Boka med all verdens viten

Opplysningstidens encyklopedister hadde en storslagen idé: Samle all verdens viten i én bok. Nå stilles Encyklopédien ut i Realfagbygget.
  


På 60- og 70-tallet måpte franske turister sjokkert da de så den store franske Encyclopédie (1751-80) stå ubeskyttet i bokhyllene i biblioteket på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim. Nå får publikum bare en sjelden gang beskue det skinninnbundne verket, som i sin tid ble kjøpt for 5000 kroner. 
Camilla Kolstad Danielsen, er 
stipendiat ved Institutt for
nordistikk og Litteraturvitenskap
De 34 bindene som eies av museet, skal nå stilles ut i biblioteket på Realfagbygget i forbindelse med byggets åpning den 31. mai.

Alt henger sammen

De franske «encyklopedistene» var ikke snaue da de i 1751 satte i gang med å samle all verdens viten i én bok. Inspirert av et liknende engelsk oppslagsverk som var alfabetisk ordnet, tok forleggerne i Paris initiativ til en betraktelig større og mer omfangsrik fransk encyklopedi. Over hundre forfattere skrev artikler til verdens første store leksikon på totalt 35 bind, som også inneholdt over 2800 plansjer i kobberstikk. Redaktørene Diderot og d'Alembert samlet artikkelforfattere fra alle fag- og yrkesområder, håndverkere så vel som ingeniører og vitenskapsmenn. Mange av disse er i dag ukjente, men noen, som Voltaire og Rousseau, er veletablerte navn i vår åndshistorie.

- Encyklopedistene forsøkte å avdekke hvordan verden henger sammen i et altomfattende system. Med alfabetet som form, og all verdens viten som det innholdsmessige mål, ble hvert enkelt ord behandlet systematisk innenfor forskjellige vitenskapelige sammenhenger. Vår tid har et annet begrep om historie og utvikling enn man hadde på 1700-tallet. For oss er sannheter og sammenhenger i konstant forandring, ikke én Sannhet og én Sammenheng som det er vitenskapens mål å avdekke en gang for alle, forteller Camilla Kolstad Danielsen, stipendiat ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Hun arbeider med en avhandling om Voltaires filosofiske fortellinger, og har ansvar for idé og faglig innhold i Universitetsbibliotekets utstilling.

Revolusjonerende
og farlig

- I starten ble hvert nye bind forbudt. Artiklene oppfordret til å tenke selv. Dette ble oppfattet som truende overfor kirke og kongemakt. Under det opplyste eneveldet kunne man omtrent ikke opplyse om noe som helst før det ble oppfattet som kritikk mot eneveldet. Encyklopedien ble tolket som farlig.

- Hva bestod det farlige i?

- Encyklopedistene ville finne fram til en orden som ikke nødvendigvis var gitt av Gud. De skrev artikler som først og fremst forholdt seg til empiri og fornuft, og Diderot lanserte til og med en teori om universet som resultat av tilfeldigheter. En slik kritikk av kirken, og oppfordringen til kritisk tenkning innebærer en trussel også for kongemakten, forteller Danielsen.

Encyklopedien var revolusjonerende også ved at den framholdt en helt ny ideologi, som for oss i dag er en selvfølge: Mennesket i sentrum. Mennesket gjør ting, skaper, produserer, lager, klassifiserer og finner fram til orden. Alle områder og alle de menneskelige virksomheter ble holdt for like interessante - broderi så vel som gruvedrift. Edle kunster ble satt side om side med grovt håndverk. Det var det produktive mennesket, ikke det kontemplative og religiøse mennesket, som ble verdsatt på den nye verdiskalaen.

- Encyklopedien kom i forkant av den franske og den industrielle revolusjon som var like om hjørnet. Dette var en tid hvor frihetsidealet vokste fram, hvor borgerskapet var i ferd med å få innflytelse, og produksjon ble viktig for utvikling og framskritt. Dette århundret er starten på det moderne samfunn, forteller Danielsen.

Mennesket og teknologi

- På de mange plansjene ser man mennesker i samhandling med maskinene. Maskinene på 1700-tallet ble oppfattet som en naturlig del av mennesket og som en utvidelse av menneskets virkefelt - uten en negativ klang. De hadde ikke et snev av den teknologiskepsisen som mange i dag føler. Ingen på syttenhundretallet eide skrekkvisjoner om at maskinene tar over, slik man finner i blant annet science fiction-genrene. Her er det kun optimisme og framtidstro.

- Er Encyklopediens ideologi spesielt relevant for oss NTNUere?

- Ja, helt klart. Verket og den tiden det oppsto i, kan gi oss en større bevissthet på vårt eget ståsted - ikke minst med tanke på at NTNU søker å være et tverrfaglig universitet. Det vi kan lære av datidens vitenskapsmann, er hans brede faglige orientering, han er «dannet» på flere områder - og på flere måter. Encyklopedistene diskuterte med hverandre, fikk belyst ideene ut fra flere fagfelt og hadde en sterk tro på sammenhenger. Myten om den ensomme forsker på sitt innestengte kontor, er en nyere forestilling. På den tiden var det å forske en sosial affære. Vitenskapen som en sosial arena - det kan vi lære noe av, mener Danielsen. Hun påpeker imidlertid at vi i dag ikke kan drive tverrfaglig forskning på den samme felles plattform, slik de gjorde.

- Vi tror ikke lenger på at det finnes én sammenheng, som alle skal jobbe sammen for å avdekke. Vår tverrfaglighet er i mye større grad en konfrontasjon av grunnleggende ulike perspektiver, sier Camilla Kolstad Danielsen.

Utstillingen er åpen bare den 31. mai på selve åpningsdagen av Realfagbygget, men vil bli satt opp igjen til semesterstart i slutten av august.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST
- Vi tror ikke lenger på at det finnes én sammenheng
Den todelte illustrasjonen over er typisk for Encyklopédien, hvor man under illustrasjonen av håndverkerne viser fram de enkelte redskapene. Å lage en bok med blybokstaver, var en omstendelig prosess. Her ser vi tre menn stå ved settekasser og «sette» teksten, de kunne «sette» 1300 tegn i timen. Etterpå ble teksten trykket med håndpresse.