NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Studentpolitisk farse

'Når historien gjentar seg, er det første gang som en tragedie, andre gang som en farse.'  Slik omtrent formulerte han seg, Karl Marx, da han skulle beskrive de kaotiske viderverdighetene omkring kampen om kontroll over den franske republikken. Studentpolitikerne i Trondheim har åpenbart for lengst redusert seg selv og sine medaktører til diminutive deltakere i en tredjerangs komedie. For hør:

I en rekke interessante artikler i Under Dusken har vi blant annet kunnet lese debattinnlegg skrevet under pseudonym, for deretter å få pseudonymet avslørt i en hale under innlegget, Noen dager senere skriver en av de to påståtte debattskribentene at han ikke har skrevet innlegget, bare «lånt ut» pseudonymet sitt. Samtidig skriver redaktøren i Under Dusken at vi ikke må tro det som står på trykk i innlegget.

Temaet er hvem som skal være styremedlemmer i Studentsamskipnaden. Beskyldninger om hestehandling, skittkasting og korrupsjon hagler. På dette tidspunkt er komedien allerede midt i andre akt. Tragedien utspant seg på et tidligere tidspunkt.

Det tragiske ligger i at sentrale studentpolitikere lar viktige prinsipielle spørsmål forfalle til en ren maktkamp. I stedet for å føre en åpen debatt slåss man så fillene fyker. Slåssingen har lenge fått foregå bak lukkede dører. Det har åpenbart vært viktigere å bemektige seg innflytelse på egne vegne, enn å få studentene engasjert i styre og stell.

Som tidligere SVT-student Sveinung Holien korrekt observerer i sin kronikk i siste utgave av Under Dusken, er mye galt i studentpolitikken i Trondheim. Holien setter fingeren på et paradoks: Samtidig som studentene i Trondheim har tilgang på Norges største mangfold av studentmedier, framtrer studentpolitikerne som svært anonyme. Studentpolitikerne forholder seg i liten grad til de mediene som har Trondheimsstudentene som sitt nedslagsfelt. Dermed får studenter flest lite innsyn i behandlingen av viktige saker.

På den ene sida finner vi maktkåte unge studentpolitikere. På den andre sida befinner seg den store hop av relativt uinteresserte og uengasjerte studenter. Samtidig er ganske store pengesummer involvert i deler av dette spillet: Studentene har kontroll over konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim. Studentsamskipnaden er rik. De beslutninger som fattes i Samskipnandens styre, har vesentlig betydning. Dette ble tydelig i forbindelse med spillet omkring salget av Universitetsforlaget. Nettopp derfor må man kunne forvente at prosessene i studentdemokratiet fungerer betraktelig bedre enn hva tilfellet er i dag.

Det er imidlertid et faktum at økt studentialt engasjement er absolutt nødvendig dersom man skal få bukt med den ukultur som åpenbart har fått bre seg. Det er nettopp i et klima dominert av apati og mangel på interesse, at den studentpolitiske kultur har fått lov til å forfalle. Å gjøre noe med dette er opp til studentene selv.

to