NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Gammel raddis om IT-revolusjonen

bokBokanmeldelse:


Tron Øgrim:

Kvikksølv!
Åssen IT forandrer verden og livet ditt

Oktober,2000
223 sider

Tron Øgrim har med sin omhyggelig pleiete sosiolekt prestert en lettlest bok om Åssen IT forandrer verden og livet ditt. Boken er holdt i en muntlig form, og mye sies bokstavelig talt med store bokstaver, i slagordstil. Eksempel: «PENGER er IT». Dette utsagnet utdypes med «PENGER er egentlig ei av de første formene for INFORMASJONSTEKNOLOGI i STOR samfunnsmessig målestokk». Den etterfølgende begrunnelse er kløktig - men les selv.

Øgrim har en programerklæring. Han skriver om teknologi når han spår, fordi det irriterer ham at andre ikke gjør det. Han slår fast at en generasjon av samfunnskritiske skrivere i Norge har brydd seg lite om teknologi. Og ikke gjort hjemmeleksa si. Jeg kan bare si: hør, hør!

Øgrim holder nesten hva han lover. Han er innom verden, i form av spådommer om Norge utenfor og i verden i år 2014, han viser hvordan arbeidsdagen for tjuer og leger endrer seg, kvinnens plass i Kyberrommet får minst fire spørsmålstegn, men også rimelige svar, han agiterer sterkt for at arbeiderklassen må komme seg på Nettet, og han er innom storpolitiske endringer, spesielt med demografisk fokus på sør og øst. Synspunkter, muligheter, utfall og finter pøses på i MTV-tempo. Men Øgrim foregir ikke å være den sanne framtidsprofet, SOM HAR ALLE SVARENE. Tvert i mot, han sikrer seg maksimalt ved utsagn som: »Å spå er å dumme seg ut. Sånn har'e alltid vært. Men enda verre ær'e nå. For nå går allting så forferdelig fort!»

Allikevel skimter leseren en metode. Pønk Datajournalisten finner sitt ståsted ved begynnelsen på den 3. industrielle revolusjon. Han knytter de to første til henholdsvis dampen, og elektrisiteten og bensinen. Han skiller mellom forutsigelige og uforutsigelige endringer. Endringer som bygger på tilgjengelig teknologi, kan forutsis temmelig nøyaktig - f eks massespredning av mikrodatamaskiner eller billige, kompakte, digitale kameraer. Som kan lede til økt overvåking, men mer sannsynlig til det motsatte. Vi kan alle overvåke Storebror. De uforutsigelige endringene som kommer, vil springe ut av oppfinnelser som ennå ikke er gjort. Altså konsentrerer Øgrim seg om virkningene av massespredning av kjent teknologi i de nærmeste tiåra, og hvordan det vil endre samfunnet. Han erkjenner at disse spådommene derfor blir for konservative.

Forfatteren bruker «tjuer og leger» som konkrete eksempler på hvordan IT-revolusjonen kan endre jobbene til folk. Tjuer og leger brukes som ikoner for det onde og det gode i mennesket, og gir en kontrastert bakgrunn for å si noe om verdens bruk av teknologi på godt og ondt. Han advarer oss inntrengende mot å stikke hodet i sanden og tro at IT-revolusjonen ikke angår deg og meg. Han innser at automatisering og annen kybernetikk gjør at produksjon krever stadig færre arbeidere. Den nye teknologien omtales som INDUSTRIELL LEGO, med mulighet for variert produksjon, gjerne lokal småproduksjon, ved å ha standardiserte «byggeklosser» hentet over nett. Det er PROGRAMMERINGA som gir individualiserte produkter. Da blir det billig, og da kan Lundteigens visjon om vaskemaskinproduksjon på landsbygda i Norge bli virkelighet.

Det beste poenget hans er etter min smak puttet under stikkordet ALT BLIR KOPIER. Ideen er det egentlige (heia Platon?), designet i datamaskinen er opprinnelsen, resten er kopiering. UFD - uendelig fri design, kaller Øgrim dette - med mulighet for materialisering i forskjellige former og materialer.

Øgrim har gode forutsetninger for å spå vettugt om framtida. Nysgjerrig, aktiv i samfunnsdebatt og politikk, liker å reise og prate - også med folk - ikke bare til dem, tar gjerne gamle spørsmål opp til ny vurdering, og ikke minst: han leser masse. Jeg kan bare konstatere at det han sier om utviklingen innen mikroelektronikk, stemmer godt med det store bildet som males av ledende aktører på elektronikkfronten. Spådommene i den bransjen finnes som «veikart» med 3 års generasjoner fram til år 2014.

Gammelraddisen Tron Øgrim avslutter boka slik vi venter av ham; som bekjennende marxist. I sluttkapitlet «Hvorfor Linux er kommunismen», med undertittel «hvorfor informasjonen vil være fri», tar han opp ett av IT-verdenens (les like gjerne «IT-nerdenes») hete tema: Vil finnen Linus Torvalds sitt operativsystem Linux vinne over Bill Gates' Windows? Her er det ingen tvil om hvem som er skurk og hvem som er helt! Øgrim sitt poeng er at Windows ikke er dømt til å herske evig i dataverdenen. Argumentasjonen går omtrent slik: Linux er gratis, og all informasjon om hvordan Linux er bygd opp, er offentlig kjent. Hvis noe går galt, kan brukere lettere finne feil, og de blir rettet raskt. Windows, derimot, er mye mer hemmelig; Gates skal jo tjene penger på det. Derfor må «han» også lage stadig større Windows-pakker, med nye funksjoner, og selvsagt med mulighet for stadig flere nye feil. Linux vil bli mer stabilt etter Øgrims analyse. Og det tror jeg mange dataeksperter vil gi ham rett i. Derimot vil mange protestere høylytt på sluttsatsene:

«Er ikke Linux et VARSEL om at det kommunistiske samfunnets SPIRER vokser fram INNAFOR det overmodne kapitalistiske samfunnet? Varsler ikke Linux om at PROGRAMVARE NEKTER Å BLI EID? Altså om at i den NESTE historiske fasen i menneskehetens historie, vil menneskenes VIKTIGSTE eiendom bli ALLE MENNESKERS FELLESEIENDOM? Og du kan godt KALLE det HvaDuVil. Men det ER ... Kommunismen! Jeg mener det! Marx hadde ment det!»

- Jeg mener at boka egner seg godt for debattering på NTNUs Teknologicafé!