NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen
 

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Med blikk mot år 2020

NTNU Norway som sentrum i et nettverk av utdanningssentre, med forgreininger til byer i både Afrika, Asia og Latin-Amerika. Dette er en av tankene man leker med i et nytt prosjekt som skal utforske NTNUs og næringlivets framtid. 

Hvordan vil NTNU møte framtidas utfordringer? Spørsmålet er stilt av Næringslivets idéfond som i har satt i gang et forprosjekt: «Globalisering og internasjonalisering - trender og framtidsscenarier». Hensikten med prosjektet er å skaffe kunnskap om globalisering som kan gjøre norsk næringsliv og NTNU enda bedre i stand til å takle utfordringer i framtida. Prosjektet skal utvikle framtidsbilder innenfor Idéfondets fire hovedområder: energi og miljø, transport og logistikk, medisinsk teknologi, og kunnskapsnettverk.


- Vi håper at disse framtidsbildene kan gi nyttige forslag til hvor NTNU kan sette inn sine ressurser, sier Jørund Buen, prosjektleder for forprosjektet Globalisering, Næringslivets Idéfond. Han framholder at de som klarer å overbevise andre om hvordan framtiden vil bli, får innflytelse og påvirkningsmulighet.

Helhet og konsept

Buen tror at helhetsløsninger og konsepter kan bli en norsk eksportvare - og at NTNU kan spille en viktig rolle i utviklingen slike helhetlige løsninger.

- Norge har i dag en ganske sterk møbelindustri, en gryende medisinsk hjelpemiddelindustri som forsøker å etablere seg i Japan, og et stadig bedre miljø for produktdesign. Kanskje kan vi i framtida markedsføre et miljøvennlig norsk helsekonsept overfor Japan, hvor vi for eksempel tilbyr hjelpemiddelsentraler etter den unike norske velferdsmodellen, med økologisk designede norske hjelpemidler tilpasset japanerne? spør Buen. Han påpeker at for at dette skulle skje, måtte NTNU for eksempel tilby grunnleggende, multifakultær undervisning i japansk språk, kultur og samfunnsliv. Kurs i sosiologi og statsvitenskap om den norske velferdsmodellen måtte gjøres mer attraktive for studenter fra andre disipliner, eller nye kurs måtte blitt laget. Forståelsen ved produktdesign for spesielle produktkrav knyttet til det japanske markedet måtte styrkes. Satsingen på teknologisk medisin måtte økes, og bygg-ingeniører med kompetanse både innenfor medisinsk teknologi og japansk arkitektur ville blitt etterspurt.

Forsker og næringsliv

- I stadig større grad er det marked og næringsliv som legger premissene for forskningen ved NTNU. Hvor ender vi opp?

- Jeg er slett ikke sikker på om du har rett i utgangspunktet for spørsmålet. Kanskje er det riktig at næringslivet er i ferd med å bli flinkere til å finansiere forskning. Det er ikke dermed gitt at de legger premissene for forskningen de finansierer. Dessuten virker spørsmålet å være basert på at statlige organer er upartiske finansieringskilder. Men de kan ha like stor egeninteresse av å finansiere og styre forskning som næringslivet har.

- Én mulig framtid er selvfølgelig at grunnforskningsmiljøene ved NTNU fortsatt blir finansiert av statlige midler, og at disse forskningsmiljøene aktiv gjør motstand mot næringslivs-innblanding. Kanskje vil vi da ende opp med et universitet med et mer tydelig skille mellom hva som er forskerens arena, og hva som er næringslivets? På den helt andre siden av spekteret av mulige framtider er NTNU selv en del av næringslivet, og konkurrerer med andre privatiserte universiteter, sier Buen som påpeker at hans jobb ikke er å gi svar, men å stille gode spørsmål.

Deltakelse og kritikk ønskes

- Scenarietenkningen egner seg til å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter, og kanskje nyttigst når den foreslår framtidige hendelser som er både ubehagelige og sannsynlige, sier Buen som forteller at det ikke blir lagt noen føringer på det faglige innholdet i prosjektet bortsett fra at det skal konsentrere seg om Idéfondets fire hovedsatsingsområder.

- Forprosjektet har blitt oppfordret til å innta en kritisk rolle - for eksempel ved å spørre om globalisering virkelig er så viktig som alle vil ha det til. Vi har også fått klar beskjed om å trekke inn miljøer som er skeptiske til globalisering i det videre arbeidet med prosjektet - for eksempel frivillige miljøorganisasjoner. Bedriftene jeg har snakket med, har alle etterlyst et bredt spekter av kompetanse ved NTNU, sier Buen.

Prosjektet har to målgrupper. Den ene er norsk næringsliv, den andre er NTNU.

- Hvem som får mest ut av prosjektet, næringsliv eller NTNU, er opp til NTNU-miljøene selv. Vi tar gjerne i mot innspill og kritikk. Dette handler om framtida til NTNU, og dette prosjektet skal være med på å legge premissene for utviklingen av universitetet. Derfor er vi spesielt interessert i innspill fra studenter og ansatte. Prosjektet vil finansiere flere tverrfaglige hoved- og diplomoppgaver., avslutter Jørund Buen, som selv er hovedfagsstudent i statsvitenskap.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: KENNETH AAR