NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Kloakkrensing og anstendig opprydding 

Professor emeritus Tor Strømgren skrev i Universitetsavisa 21.1.99 at han er uenig med EU-direktiv, miljømyndighetene og SFT som pålegger Trondheim å rense kloakken. I dag går i praksis kloakken urenset ut i fjorden. Han mener vi bør utnytte at fjorden ikke påvirkes merkbart av kloakkutslipp. Utslippene slukes og fortynnes av de store vannmassene. Selv badevannet øst for Trondheim påvirkes ikke merkbart, sier han. Så enkelt er det formodentlig ikke. Vi har masse rent vann i Norge og enda mer ren luft, men kan vel ikke la være å rense våre utslipp til atmosfæren for det. Urenset utslipp på dypt vann synes generelt å være en foreldet metode på linje med utslipp fra fabrikker via høye piper som kontinentet og England heldigvis har gått vekk fra. Det overførte jo bare problemet til naboen (oss) og ga sure og fisketomme vann på Sørlandet. Det utføres nå omfattende kloakkrensing både i Oslofjorden og ikke minst på kontinentet av utslipp til Nordsjøen. Mener de marine professorene ved Vitenskapsmuseet at det også er bortkastet å rense utslippene tilNordsjøen og Osloforden? 
Det er i realiteten utført få undersøkelser i Trondheimsfjorden de siste 25 årene i forhold til for eksempel Oslofjorden. Det ser en ved å lese indeksen til det faglige tidsskriftet «Vann» som utgis av Norsk Vannforening, SFTs rapportlister, søk på Internert osv. Det ser ut til å være utført to undersøkelser i 1972-75 og 1987- 88. Først i 1996 ble så det nye programmet «Trollet», som skal gå i ti år, satt i gang. Det eneste tall professor Strømgren gir fra Trondheimsfjorden i sitt innlegg, er BOF7=10 som tilsvarer en ren fjord. En kan spørre seg hvilke forutsetninger dette tallet bygger på hvor, når, antall prøver o.s.v? 

Som forsker på vann i mange år har jeg erfart at mye er usikkert i naturvitenskapen. Det er heller ikke gitt overbevisende dokumentasjon på at rensing av kloakken fra Trondheim er bortkastet. Tvert i mot synes det faglige grunnlaget modent for oppdatering, slik at nye undersøkelser absolutt bør gjøres. Da er det noe dristig å så tvil om andres kompetanse. Professor Strømgren startet med at han i Adresseavisen i fjor høst kritiserte professor Hallvard Ødegaard ved NTNU Vassbygging. Hallvard Ødegaard er trolig Norges fremste ekspert på vann- og kloakkrensing og da er det spesielt uheldig av den marine professoren å gå ut som han gjorde. Vet egentlig marinbiologene nok til å være såpass skråsikre som de er i sitt syn? 

Hvor mye utgjør forresten det organiske kloakkutslippet i forhold til naturlige mengder i Trondheimsfjorden. Er det mindre enn 1%, 10% eller mer? Hvilke fysiske, kjemiske og biologiske parametere er undersøkt systematisk og over hvor lang tid? I et stort oppslag i Adresseavisen i påska stod det at vannet skiftes ut 12 ganger pr år i Trondheimsfjorden. Kan professor Strømgren eller andre redegjøre for det faglige grunnlaget for hvordan det kan være riktig, dvs hvordan hele vannvolumet kan skiftes ut så ofte som en gang i måneden? Det er nesten så en ikke tror det når en vet at det er et samlet vannvolum på 235 kubikkilometer i fjorden og dyp ned til ca 600 m! Det er i alle fall et godt argument mot å rense kloakken, men da bør tallet være riktig. 

Det har alltid vært forskjellige syn på behovet for å rense og rydde opp etter seg i naturen. Miljøvern koster for mye, hevdes det. Argumenter er delvis basert på synsing og uvitenhet. I vinter ble det funnet et illeluktende svineri i fjæresteinene både i Skarnsundet og sist på Øysand i Gaulosen. Hvor kommer dette fra? Vi vet ikke nok om hva som skjer med all kloakken og skadelige stoffer som slippes ut. Forskningsleder Jarle Molvær i NIVA anbefaler «føre var» - prinsippet som utgangspunkt ved vurdering av resipientkapasiteter også nord for Stadt. Biologene i Oslo er nok mer forsiktige enn sine kollegaer ved Trondheim biologiske stasjon med å hevde at rensing av kloakk er bortkastet. 

Det kunne videre være interessant om marinbiologene kan si om det er positivt for fjorden med flere oppdrettsanlegg rundt om, dvs større næringstilførsel også fra disse i form av forrester og fekalier for å øke den biologiske produksjonen? Det ville i så fall også gi verdifull marin matauk rett utenfor stuedøra. Dersom det er bortkastet å rense kloakken fra Trondheim, er det formodentlig også grunn til at andre som bor rundt fjorden, landbruket inkludert, ikke trenger å rense sine utslipp. Hva mener biologene om det? Fylkesmannens statusrapport fra 1989 antydet at ikke alt var bra den gangen noe han blant annet tolket ut av Oceanors rapport fra 1988. Det bør nå lages en ny statusrapport når vi går inn i år 2000. Historien har vist at lettvinte holdninger til miljøvern ofte fører galt av sted. Som regel må skaden først skje før det reageres. Da kan det imidlertid ta lang tid før skadene leges. Miljøbyen Trondheim bør ikke «ligge lavest i vannet» i en så viktig sak. Når det nå er over ti år siden undersøkelser sist ble gjort, er det på tide å skaffe seg oppdatert kunnskap om Trondheimsfjordens tilstand ved nye systematiske undersøkelser av vannkvalitet, biologi og miljøforholdene i resipienten generelt slik Oceanor anbefaler. Det blir for øvrig interessant å se resultatene av det nylig startede programmet Trollet, som skal gå fram til år 2005. 

   
Klemet Godtland 
Sivilingeniør i akvakultur og vannrensing