NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Kollegiet som forum 

I dette nummer av Universitetsavisa bringer vi et leserinnlegg forfattet av kollegiemedlemmene Siri Beate Hatlem, Kirsti Jensen og Kathrine Skretting. Sistnevnte er dessuten prorektor ved NTNU. I brevet går de tre i rette med et annet medlem av kollegiet, Trond Andresen. Brevskriverne kritiserer ham for å blande sammen rollene som politisk valgt beslutningstaker og som undersøkende journalist. Andresen ble kritisert for det samme under et kollegieseminar for en tid tilbake. Hatlem, Jensen og Skretting frykter at referatvirksomhet av denne typen kan føre til at kollegiemedlemmer ikke tør å si hva de mener. «Medlemmene kan bli mer forsiktige på grunn av den personlige belastningen ved muligheten for at ens utsagn og synspunkter blir misforstått eller mistolket» skriver de tre. 

Selv mener Andresen at han er i sin fulle rett til å bringe egne referater ut i offentligheten. Referater, saksdokumenter og annen relevant informasjon legges kontinuerlig ut på Andresens eget nettsted «NTNU Forum.» Beskyldningene om sammenblanding av roller avviser han med å henvise til at kollegiemøtene er åpne. Hvem som helst kan møte som tilskuere, og føre referat etter eget hode. 

Denne saken reiser flere prinsipielle spørsmål. Vi nevner et par av dem. En: Hvem skal ha lov til å referere fra kollegiemøter? To: Hvordan virker det inn på den politiske debatten at den som vil, kan opprette sitt eget sted på Internett og bruke det som et digitalt «Speakers Corner?» 

I dag kan hvem som helst referere fra kollegiemøtet. Det behøver ikke fortsette slik - det fins intet i universitetsloven som forbyr kollegiet å lukke sine møter. Slik sett burde vi kanskje være takknemlige for at Andresen tar bryet med å løfte debatten ut av møterommet, og slik få engasjert langt flere? Får vi minne om at ved siste rektor- og kollegievalg, valgte en kompakt majoritet å avstå fra å delta. Fortjener ikke Andresen da ros for å gjøre sitt for å bringe oss ut av likegyldigheten - kollegiet er faktisk et forum hvor mye makt er samlet. Dets gjøren og laden fortjener oppmerksomhet. 

Men så er det ikke så enkelt likevel. Når man, som Andresen gjør, refererer fritt fra et møte hvor man selv er en høyst aktiv deltaker, dukker spørsmålet om habilitet opp. Som kollegiemedlem er Andresen en politisk beslutningstaker. Han er ikke en kritisk, observerende reporter, hvor mye han enn vil. Det er knapt mulig å referere saklig og objektivt i en situasjon hvor man skal referere meningsmotstanderes uttalelser, så vel som egne utsagn. 

Dette bringer oss over i problemstilling nummer to: En universitetsdebatt på kollegiemedlem Andresens nettsted, med Andresen som primær premissleverandør - hvor egnet er det til å dra bredere lag inn i den offentlige meningsutvekslingen? Man kan forestille seg en situasjon hvor andre medlemmer av kollegiet oppretter egne nettsteder, hvor egne referater legges ut. 

Utbredelsen av Internett har bidratt til å demokratisere den offentlige debatten - samt til å gjøre den mer uoversiktlig, mer fragmentarisk, mer forvirrende. 

Kollegiemøtene er både et debattforum og et besluttende forum. Det er viktig for universitetsbefolkningen at det fungerer i begge former. I førstnevnte mening er kollegiet et sted hvor meninger brytes i åpenhet. Dette er Andresens hjemmebane. Sistnevnte betydning angir kollegiet som et arbeidsfellesskap. Vi har en fornemmelse av at rektoratet og universitetsdirektøren legger for ensidig vekt på dette siste aspektet. 

Vi vil uansett tro det er til beste for de som valgte ham inn i kollegiet, om Andresen lar notatblokka hvile en stund og anstrenger seg mer for å få reelt gjennomslag for sine synspunkter i de vedtak som der fattes.