NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Eksternfinansiert virksomhet 

Mjøs-utvalget har nettopp avgitt sin innstilling om organisering av oppdragsvirksomheten. Utvalgets primære anbefaling er at institusjonene ivaretar denne gjennom å opprette aksjeselskap. Gjennom dette skal man på den ene side få handlefrihet i forhold til det regelverk offentlige institusjoner er underlagt, og på den annen side sikre bedre styringsmulighet enn i forholdet til stiftelser. Institusjonene kan nemlig gå inn som eiere i et aksjeselskap. Utvalget er opptatt av at den eksternt finansierte virksomheten blir sett i sammenheng med den øvrige virksomheten, og dermed må det være styringsmuligheter. 

Det forutsettes imidlertid at forskningsrådsbevilgninger til fri forskning og forskerutdanning, samt bidrag og gaver, organiseres innenfor institusjonen. Selv om utvalget har en hovedanbefaling, er det oppmerksom på at institusjonene har ulike behov og tradisjoner, og åpner derfor for et mangfold i måten å organisere oppdragsvirksomheten på. Eksisterende ordninger kan dermed fortsette slik at oppdragsvirksomheten kan skje innenfor institusjonen, eller gjennom samarbeid med frittstående enheter for oppdragsforskning. 

Forslagene fra utvalget gir en ny variant i måten å organisere eksternrettet virksomhet. Men det er en variant som mangler, å gi større handlefrihet innenfor institusjonen selv. Alle er enige om at universitetene står overfor store utfordringer i tiden fremover. Det er større krav fra samfunnets side om å bidra til utdanning, etterutdanning, grunnleggende forskning og målrettet forskning for å belyse aktuelle problemer i samfunn eller bedrift. Mjøs-utvalget er opptatt av at dette skal skje ut fra en helhetlig vurdering av hva institusjonen er tjent med. Men en slik helhetlig vurdering kan best skje innenfor én organisasjon. Det virker også som Mjøs-utvalget i virkeligheten mener det, men anbefaler likevel separate enheter for deler av aktivitetene og inntektsstrømmene. Det brukes som argument at det lett kan bli sammenblanding av ressurser fra ulike kilder. Spesielt er utvalget opptatt av at man må unngå at det direkte statlige bidrag blir brukt til å subsidiere annen virksomhet. 

Jeg har vansker med å skjønne denne argumentasjonen. Hele poenget med helhetlig ansvar og styring er jo at man gjennom de totale ressurser skal skape synergieffekter. At staten får valuta for pengene må vises ved resultater vi oppnår i utdanning og forskning. Slike resultatkrav vil vi ha i etterutdanning, og det har vi i forskningsrådsfinansiert forskning. Det er resultatene som bør telle, ikke måten vi arbeider på. Vi må ikke øde tid og energi på kontrollsystemene, eller kreve uhensiktsmessige organisasjonsformer. Selvfølgelig skal vi ha gode systemer for å unngå eventuell misbruk. Men systemene må underordnes det vesentlige: At vi skaper noe.
   

Emil Spjøtvoll
rektor