Morgendagens sivilingeniører vil få tverrfaglighet inn med morsmelka. Ett semester skal brukes til samarbeid utover fagets grenser. 

«Tverrfaglig» er for lengst utpekt som et strategisk mål for NTNU, innenfor forskning, så vel som undervisning. At tverrfaglighet er noe mer enn pene ord til bruk i festtaler, beviser en gruppe studenter på Gløshaugen. Der er prosjektorganisert undervisning på tvers av faggrenser testet ut i praksis i vårsemesteret. Studentene Jørund Fonneland (fysikalsk metallurgi), Jostein Berge (materialteknikk/maskin) og Stian M. Tangen (fysikk) er enige om at dette har fungert svært bra.

- Vi har lært mye mer enn hva vi ellers ville ha gjort. Vi har også jobbet langt mer. Det har vært svært motiverende, du vet dessuten at dersom du selv ikke anstrenger deg for å gjøre din del av jobben skikkelig så går det ut over de andre, sier de tre studentene.

De tre har deltatt i et pilotprosjekt som er satt i gang av Gradsutvalget for Sivilingeniørutdanningen, GUS. Bakgrunnen er at siv.ing-studentenes totale utdanningstid øker fra fire og et halvt til fem år. Tverrfaglig prosjekt kommer i åttende semester, i år 2001. Noe av det ekstra halvåret skal brukes til prosjektorganisert undervisning over faggrensene. Dette har man valgt å teste ut i praksis i lite format i første omgang, forteller pedagogisk koordinator Margrete Fuglem.

- Innføring av «Eksperter i team» som obligatorisk fag for alle, er en så stor både organisatorisk og pedagogisk utfordring at man innser at pilotprosjekter er nødvendig, sier hun.

- Å få skapt gode, tverrfaglige prosjektoppgaver for studentteamene er et første viktig punkt. Dette må være oppgaver som skaper behov for å se ting i sammenheng. Gjennom oppgavene bør studentene oppleve behov for å skue over sine faggrenser, behov for å kunne formidle sin kunnskap til samarbeidspartnerne og til å se nødvendigheten av integrerte løsninger, sier Fuglem. Sammen med professor Christian Thaulow og GUS-leder, professor Kjell Malvig, har hun vært sentral i tilretteleggingen av det tverrfaglige undervisningsopplegget.

For å skape slike prosjektoppgaver trengs samarbeid mellom faglærer fra ulike fagmiljøer og kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Alle faglærere ved sivilingeniørstudiet er nå invitert til å delta i prosjektoppgave-skapingen. Prosjektleder for disse studentene har vært professor Jan Ketil Solberg. Også han sitter igjen med i altoverveiende positive erfaringer. Prosjektledere for de tre andre pionerteamene som har vært i gang i vårsemesteret -99, har vært førsteamanuensis Bjørn Baggerud, førsteamanuensis Olav Bolland og professor Helge Brattebø.

Store krav

Alt i alt stiller tverrfaglig prosjekt/«Eksperter i team» store krav til nytenkning og vilje til omstilling. Første runde utprøving gir grunn til optimisme, men fortsatt står mange spørsmål åpne. Flere profesjonsutdanninger ser nå behovet for å supplere studentenes kompetanse med et tverrfaglig perspektiv. Til tross for de problemer som dette reiser, har NTNU gjort tverrfaglighet til et nøkkelbegrep for sin virksomhet.

- Dersom man lykkes, vil NTNU plassere seg som et nyskapende universitet, ikke bare nasjonalt, men internasjonalt, sier Margrete Fuglem.

Sjøsettingen av det nye studiet er planlagt å gå via flere faser. Fase en er man i ferd med å avslutte: 16 studenter, fordelt på fire samarbeidsteam, har vært prøvekaniner dette semesteret. Neste fase er våren år 2000, da er testgruppen utvidet til 120 studenter og 30 grupper. Den endelige sjøsettingen skjer våren år 2001. Det totale antall team vil bli på rundt 300.

Poenget med disse teamene er at hvert enkelt medlem besitter unik kompetanse. Dermed reduseres faren for å få med 'gratispassasjerer.' Det fins ingen andre i teamet som kan det du kan, dermed blir unnaluring lettere gjennomskuet.

Teamene får felles karakter. Dette har det vært litt murring over, forteller de tre studentene. Hvordan hensynet til individuell og kollektiv evaluering skal balanseres, er ikke endeligg avklart.

Det gjelder også problemet med hva man skal gjøre dersom et medlem i et team dropper ut. Hvordan unngå at resten av teamet får sitt arbeid spolert, og dermed ødelagt hele semesteret? Ansvaret for at slike situasjoner unngås, vil langt på vei hvile på faglærernes skuldre.

- Uansett har dette vært morsomt. Ikke minst har vi opplevd det som priviligerende å få såpass mye oppmerksomhet fra veilederne: Vi har hatt flere møter i månededen, hvor også alle teammedlemmenes veiledere har vært med, forteller de tre studentene.