NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Kollegiet som sentralkomité? 

Under denne tittelen har kollegiemedlem Trond Andresen et innlegg i Universitetsavisa nr. 7, 22. april, hvor han kommenterer arbeidet i kollegiet. Trond Andresens synspunkter er knyttet til kollegiets seminar 25.-26. mars, hvor blant annet arbeidsformen i kollegiet sto på dagsordenen. 

Som kollegiemedlemmer er vi interessert i at det foregår debatt om politisk viktige saker på NTNU, men vi stiller oss kritiske til den formen Trond Andresen har valgt. Kollegiet er som kjent universitetets styre, dets øverste organ. Mange viktige og vanskelige saker er til behandling, og ofte vil saker diskuteres over tid før endelig vedtak fattes. Tillit og åpenhet er nødvendig innad i kollegiet, for å skape et best mulig klima for grundige og åpne diskusjoner. Dette kan vanskeliggjøres av den måten Trond Andresen informerer om kollegiets aktivitet på. Åpne diskusjoner innad medfører at kollegiemedlemmene må kunne formulere foreløpige synspunkter og tanker, synspunkter en kanskje senere går tilbake på i møtet med argumentasjonen fra de andre medlemmene, men som er nødvendige skritt på veien fram mot vedtak. At slike foreløpige innlegg og tanker refereres offentlig på nettsteder og i Universitetsavisa, delvis trukket ut av sin sammenheng, kan bidra til å hemme diskusjonen i kollegiet. Medlemmene kan bli mer forsiktige på grunn av den personlige belastningen ved muligheten for at ens utsagn og synspunkter blir misforstått eller mistolket. Kvaliteten i beslutningsprosessen kan bli skadelidende. 

«Vi lever i et moderne mediesamfunn og må forholde oss til det» skriver Trond Andresen. Det kan imidlertid bli uryddig når Trond Andresen opptrer som kritisk, uavhengig journalist i forhold til det kollegiet han på samme tid er et valgt, ansvarlig medlem av. For at arbeidsforholdene i Kollegiet skal bli best mulig, bør han skille klarere mellom disse rollene, og velge en form på de politiske diskusjonene han ønsker å stimulere til, som ikke er bygd på hva det eller det kollegiemedlemmet sa, gjerne i en pause, basert på «egne notater og hukommelse». Kvaliteten i debatten bedres hvis det i større grad tas utgangspunkt i universitetspolitiske saker på et mer overordnet nivå. 
 

Siri Beate Hatlen 
Kirsti Jensen 
Kathrine Skretting