Vitenskapsmuseet har søkt Forsvarsdepartementet om å få bruke en spesiell amerikansk, militær, atomdrevet ubåt til å lete etter maritime fornminner i Trondheimsleia.

Det er første gang at norske forskere får anledning til å bruke dette avanserte fartøyet i norske farvann. 

Undervannsfarkosten har tidligere vært brukt til tilsvarende formål av amerikanske forskere i Middelhavet. Den er atomdrevet og er eid av U.S. Navy, men er ikke konstruert til stridsformål og er ikke bestykket med kjernefysiske våpen. Det er Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved Vitenskapsmuseet, NTNU, som har søkt Forsvarsdepartementet og Forsvarets Overkommando om tillatelse. Ubåten, som har den militære typebetegnelsen NR-1, opereres av amerikansk militært personell. Den har plass til fem sivile forskere. 

Amerikanerne betaler

NR-1 ankommer etter planen Trøndelagskysten til sommeren for å gjennomføre et prosjekt langs kysten av Trøndelag i samarbeid med det norske Sjøforsvaret. Det er vanlig praksis at deler av farkostens toktkapasitet kan bli benyttet av forskningsmiljøer, forteller forsker Marek E. Jasinski ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie. 

- Vi fikk tilbudet gjennom forskningskontakter ved Institute of Nautical Archaeology, College Station i Texas, forteller Jasinski. Fartøyet vil være disponibelt i en 2-4 dagers periode. Alle omkostninger dekkes av amerikanerne. 

NR-1 ble opprinnelig konstruert for å spore opp og heve gjenstander som det amerikanske forsvaret helst ikke vil miste - for eksempel styrtede militære fly og liknende. Ubåten har tidligere vært brukt i skipsleia inn til Bergen, og fant da en rekke ukjente skipsvrak på dypt vann. Den gang var ingen norske forskere involvert, og man foretok seg intet med de funn som ble gjort, utover å registrere dem. 

- Ser du noen forskningsetiske betenkeligheter med å bruke et amerikansk militært atomdrevet fartøy i forskningsformål? 

- Nei. Båten er ikke stridende, og den har ikke atomvåpen ombord. Om bruk av denne skulle være et etisk problem, måtte det også være etisk betenkelig å kjøpe svensk elektrisitet produsert ved atomkraftverk, sier Jasinski. 

Skipsvrak

Det er helt unike muligheter som åpner seg i og med at dette fartøyet gjøres tilgjengelig, sier Marek E. Jasinski og Fredrik Søreide. Sistnevnte er ansatt ved Institutt for marin prosjektering, som samarbeider med Institutt for arkeologi og kulturhistorie om bruk og utvikling av avansert undervannsteknologi for marin arkeologi. 

- Båten er utstyrt med avansert søkeutstyr, observasjonsvinduer og gripearmer, og kan dykke til større dyp enn de dypeste områdene av Trondheimsfjorden som er i overkant av 600 meter. Dermed har vi en unik mulighet til å lete etter og registrere undersjøiske kulturminner som for eksempel gamle skipsvrak, sier Søreide. 

Tidligere kartlegging av bunnområder med sonar gir indikasjoner på at det kan befinne seg slike vrak der. Man har begrenset med skriftlig materiale til å støtte opp under sannsynligheten av slike funn, men med Trondheims tusenårige historie bør muligheten være god for å gjøre interessante oppdagelser. Forskerne avviser ikke muligheten for å gjøre funn helt tilbake til vikingtida. Sannsynligheten er likevel større for at man finner vrak som skriver seg fra 2-400 år tilbake. 

- Vi regner med at prognosene for å gjøre interessante funn er gode, sier Jasinski og Søreide. 

Fra Forsvarets Overkommando får vi opplyst at man ikke har noen innvendinger til at arkeologene ved NTNU får benytte det amerikanske fartøyet.