ORGUT har i lang tid oppfordret til engasjement og debatt. Og endelig: I siste nummer av Universitetsavisa blir ORGUT-prosjektet viet stor oppmerksomhet både i intervjuer og leserinnlegg. Temperaturen på enkelte av kommentarene er relativt høy, og kritikken nokså krass. Ved første øyekast kan vi få inntrykk av at det meste som er galt ved NTNU for tiden skyldes ORGUT. I et kort avisinnlegg blir det ikke plass til å kommentere alle påstander, men som ledd i dialogen ønsker vi å kommentere noen:
ORGUT - Mistillit til administrasjonen?
Kristin Dæhli gir i et intervju et nokså negativt bilde av ORGUT og de virkninger prosjektet så langt har hatt. Bl.a. hevder hun at administrativt tilsatte slutter pga ORGUT. Hun mener at søkelyset ikke bare på settes på administrasjonen. Vi må også spørre om det drives unødvendig forskning og undervisning. Og hun etterlyser vilje til dialog og samarbeid.
Dette er langt fra de virkninger og signaler ORGUT ønsker å gi, og vi beklager dersom dette er det allmenne bilde av prosjektet. Vi vil nok en gang understreke at ORGUT ikke skal føre til oppsigelser, men kan åpne for at den enkelte ansatte kan få nye og interessante oppgaver. En hensikt med Kollegiets vedtak om stillingsstopp var å signalisere trygghet for de ansatte. Vi vil dessuten understreke at vi gjennom våre mange møter med representanter for administrativt personale har fått bekreftet at NTNU har lojale, arbeidssomme og dyktige administrativt tilsatte som ofte yter mer enn det en med rimelighet kan forvente.
ORGUT bygger på den forståelse at forskning, undervisning og formidling ved et universitet er avhengig av et teknisk-administrativt støtteapparat. De som arbeider i støtteapparatet, er derfor nødvendige og fullverdige ansatte i organisasjonen. Men ORGUTs underliggende premiss er at NTNU er en kunnskapsinstitusjon der primæroppgaven utføres av vitenskapelig tilsatte. Det er derfor viktig at arbeidet i den teknisk-administrative staben har disse oppgavene og denne gruppen i fokus. Dette er også den bærende tanke i mandatet Kollegiet har gitt prosjektet.
Dæhli mener at også forskning og undervisning bør vurderes. Vi vil her vise til Rektors leder i OmOrgut i dette nummer av Universitetsavisa. Her sier Rektor at det i et framtidig prosjekt kan være aktuelt å se på hvordan vitenskapelig personale kan spare ressurser og forenkle prosesser i sitt arbeid. I det daglige blir dette i stor grad en lederoppgave. Indirekte tar derfor også ORGUT i Beslutningspro-sjektet og Organisasjonsprosjek-tet opp Dæhlis problemstilling ved å styrke og presisere lederrollen på alle nivå i organisasjonen.
En nærmere vurdering av primæroppgavene overflødiggjør imidlertid ikke ORGUT og tilnærmingen som ligger i prosjektet: For det første er det en kjensgjerning at administrasjonen har vokst noe raskere enn den vitenskapelige staben. Samtidig er realverdien på bevilgningene over statsbudsjettet redusert. Dette er ikke administrasjonens skyld, men er likevel et faktum institusjonen må forholde seg til. For det andre er kravene til omstilling større enn noen gang, og omstilling vil bli en normalsituasjon.
Det er lagt ned omfattende arbeid i informasjon via ulike kanaler og stor omtanke i gruppesammensetning i delprosjektene for å oppnå kommunikasjon og medvirkning fra relevante grupper for å få et fundament for vurderinger og tiltak utover synsing. Mange av delprosjektene har i tillegg støttet seg både på intervjuer og referansegrupper for å få et så representativt grunnlagsmateriale som mulig.
ORGUT og nye IT-systemer
Anne Sørvik finner det forstemmende at institusjonen kan tilby sine ansatte IT-tekniske hjelpemidler som ikke er ferdig utviklet og som ikke er tilpasset NTNU. Hun har særlig regnskapssystemet og studentdatasystemet i tankene.
Dette er systemer som er vedtatt innført uavhengig av ORGUT. Systemene er imidlertid inkludert i flere ORGUT-prosjekt for å sikre brukerinteressene, og vi har også med uro konstatert at de ikke dekker de behov som brukerne har. ORGUT har tatt opp dette i møter etter at prosjektgruppene har levert sin første rapport. De aktuelle gruppene vil i fase to bli bedt om å finne løsninger ut fra brukerhensyn og -behov, og vi vet at de som har ansvar for systemene setter alt inn på å bedre situasjonen, jfr. intervju med Økonomidirektøren. Situasjonen illustrerer dessuten et annet viktig poeng: Det kan i prosjekt- og innføringsfaser bli nødvendig å sette inn ekstra ressurser for å komme i mål.
ORGUT-bidrag fra teknisk ansatte
Vi har tidligere understreket at ORGUT ikke bare er et tidsavgrenset prosjekt, men også en tenkemåte - ORGUT-filosofien - som vi ønsker skal bli en del av kulturen ved NTNU.
I et lengre innlegg viser Krzysztof Orleanski hvordan en kan effektivisere driftingen av datasystemet og dermed spare ressurser ved et institutt ved å samle seg om én i stedet for tre servere. ORGUT kan ikke ta stilling til det konkrete forslaget, det må fakultet og institutt gjøre. ORGUT vil imidlertid peke på at den tenkemåte og tilnærming som Orleanski legger til grunn er i tråd med ORGUT-filosofien og dermed et godt eksempel til etterfølgelse.