NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Teknologiens trynefaktor

 

De har forelsket seg i krasj-prøver og lytter til syngende fjell fra Svalbard. Teknologi er nemlig også estetikk.

Tekniske duppedingser, krasjprøver, u-båter, gamle maskiner og måleinstrument er hentet fram fra Gløshaugens mange laber, låste skap og mørke kjellere. Nå skal de fram i lyset, nærmere bestemt på utstilling på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

 


Arkitektstudentene Siri Strømme Johansen,Gudmund
Stenseth, Kaja Tiltnes og Mari Færvaag tenker kun
trynefaktor. (Martin Baggerud var borte når bildet ble tatt).


Fem arkitektstudenter har flydd omkring og plukket ut instrumentelle gjenstander, tatt dem bort fra deres hjemstedsinstitutter - enten vekk fra sin daglige brukskontekst eller fra for lengst glemte avkroker. I anledning åpningen av Realfagbygget skal teknologi og maskiner stilles ut som estetiske objekter.

Trynefaktoren

I motsetning til teknologene på Gløshaugen, har arkitektstudentene lagt funksjon og bruksverdi til side og kun gått etter trynefaktor. Tatt fram det som er pent å se på

- Noen objekter appellerer fordi de har en fin form, en farge eller rett og slett fordi det har et morsomt «fjes». Noen appellerer til oss fordi de beveger seg, sier Kaja Tiltnes. Hun påpeker at objektene må vekke en eller annen slags reaksjon for å komme med på utstillingen.

- Vi tar objekter ut av kjelleren og setter dem inn i en ny setting. Det er som å se tingen på en ny måte, sier Tiltnes. Hun viser fram bilder av en forstørret kretskortplate. Formen, gjentakelsen av de små duppedingsene og de grønne og blå fargene, slår tilskueren umiddelbart som vakkert.

- Vi har fått frie tøyler og har selv valgt ut hva som skal stilles ut. I stedet for å vektlegge maskiner eller gjenstander som har vært banebrytende innen forskningsmiljøer, har vi gått etter estetisk appell. Vi bryr oss ingenting om funksjonen gjenstanden har hatt, sier Siri Strømme Johansen. Hun og Kaja Tiltnes går i 3 klasse på arkitekt.

Kick på krasjprøver

Studentene har i løpet av prosjektet forelsket seg - i krasjprøver; korte aluminiumssøyler som har blitt utsatt for støt. Prosjektgruppa kaller dem gjerne «hefalumper».

- De er visuelt nydelige. Vi har blitt glade i dem blant annet fordi de er så «scannogene». De lar seg scanne som de er og gir flotte grafiske bilder, sier Strømme Johansen. Veggen på Skansevakta, der de jobber, er dekorert med bilder fra krasjprøvene. Én av prøvene pryder også plakaten og forsiden på utstillingskatalogen. En annen gir assosiasjoner til Donald Duck.

Foruten aluminiumsprøvene, har studentene blant annet fått tak i en u-båt, en vannturbin, en rekke propeller, måleinstrumenter, sinus-cosinus-generator og et «Syngende fjell fra Svalbard». Sistnevnte objekt er en lydsetting fra seismiske målinger på Svalbard, hvor fjellet blir lest som musikk. De fem arkitektstudentene har noen favoritter. I tillegg har de omtanke for enkelte ting.

- Det er litt søtt at det finnes ting som aldri ble til noe. Nå får de endelig muligheten til å vise seg fram, sier Strømme Johansen. Hun tenker på ett av objektene som har ordlyden: «Strømkilde, kjøpt: 1970, knapt brukt».

Estetiske erfaringer

Prosjektgruppa har intervjuet 100 studenter om teknologi som estetikk. Noen svar er riktig gode, de fleste er fine og artige å lese, men overraskende mange mener at teknologi ikke har noe med estetikk å gjøre. Det er uforståelig for arkitektstudentene.

- De er litt underlig at de ikke umiddelbart kobler teknikk med estetikk, de fleste må jo skjønne at for eksempel designen på mobiltelefonen er viktig. Ethvert objekt har en form, et uttrykk som kan gi en estetisk opplevelse. I tillegg vil repetisjoner av det samme objektet være et estetisk virkemiddel, sier Kaja Tiltnes. Hun trekker fram at de kommer til å dekorere en hel vegg med propeller.

- Også utregningene, tankene som er i hodene, selve ideen om å få tall og utregninger til å fungere, kan være estetisk etter Tiltnes mening. Hun håper publikum vil kunne få en estetisk erfaring som gjør at de ser objektene i et nytt lys. Selv har hun og Siri Strømme Johansen fått et helt nytt blikk på den grå, noe bortgjemte brua på Skansen. Modellen er nemlig mye tøffere enn virkeligheten. Den er knall rød.

- Skal jeg gi russen en genial idé, må det være å male Skansen bro rød slik den er ment å være, tipser Strømme Johansen.

Arkitektstudentene gjennomfører prosjektet som et særkurs i arkitektur. Med utstillingen som åpner 17. mai, følger en katalog med bilder av objektene. De ønsker med dette å lede publikum til å skue teknikk og maskiner på en ny måte. La objektenes blotte form og framtreden åpne opp for en estetisk erfaring. Det er publikums innstilling til objektene - deres evne og villighet til å betrakte maskinene som estetiske objekter - som er utfordringen. Så får det være at en eller annen professor vil kunne supplere med en lang redegjørelse for duppedingsens revolusjonerende egenskaper innen vitenskapen.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST