Kraft i konkurranse

Vann blir grønt?

Norske interesser ønsker å få vannkrafta grønn og dermed sikre en høyere pris på det europeiske kraftmarkedet. Nå skal Sintef og NTNU sammen med Energiforsyningenes Fellesorganisasjon (Enfo) arrangere et seminar med tema: grønn strøm fra vannkraft. Her skal de diskutere hvordan man kan designe vann grønt. Bellona mener imidlertid man får lite miljøvern ved å gi mange gamle norske vannkraftverk grønn status..

Vind i motvind?

Norge har unike muligheter for utbygging av vindkraftparker som kan produsere konkurransedyktig grønn strøm. Et mulig virkemiddel for å fremme ny fornybar energi som vindkraft, er å skille mellom ulike typer produksjon av strøm. Hvis vannkrafta får samme status som ny fornybar energi, vil dette gå ut over vindenergi som dermed ikke vil bli stimulert fram i markedet.

Vannkraft designes grønn

Vannkrafta blir i stor grad holdt utenfor det gode miljøselskap. Nå skal den designes grønn.

Kan man designe vannkraft grønn ved å regulere vannmengden annerledes, slippe ut mer vann og gjøre det bedre for fisken, og slik minimalisere inngrepet?

Det er ikke til å komme bort fra at et vannkraftverk mange steder gjør et grovt inngrep i naturen og økosystemet, som kan ha alvorlige konsekvenser for arter og den lokale biotopen. Ut fra økologiske vurderinger vil nye fornybare energikilder som vind-, sol-, bølge- og bioenergi, ofte være bedre løsninger. Trolig vil disse nye fornybare energikildene etter hvert også ut fra økonomiske og tekniske vurderinger bli konkurransedyktige som grønn strøm. Dermed ropes det et varsku i vannkraftkretser. De vil også være grønne og miljøriktige for å kunne hevde seg i et framtidig kraftmarked.

Vannkraft en energi-ener?

Vannkraftstasjonene har et stort forsprang. De er allerede etablert, og mesteparten av strømkraften i Norge i dag kommer fra vannkraft.

- Det er allment akseptert at vannkraft er en fornybar energikilde som ikke fører til kjemisk forurensing under energiproduksjonen. Til tross for naturinngrep ved etablering og utbygging, er vannkraft, sammenlignet med energi fra kull-, gass- og oljeutvinning, mer akseptabel med tanke på forurensning. Mens kraft fra kull, gass og olje har en betydelig global virkning, har vannkrafta hovedsakelig en lokal påvirkning, selv om tap av biologisk mangfold er et globalt miljøproblem, sier Atle Harby. Sammen med sin forskerkollega Jo H. Halleraker vil han framholde potensialet i vannkraft som en energikilde med akseptable miljøaspekter.

- Vårt poeng i energi- og miljødebatten er at man ikke må glemme vannkrafta som en miljøakseptabel energiproduksjon. Vi vet mye om miljøansvarlige utbygginger, og vannkraftverkene har mange pålagte - og noen steder også selvpålagte - miljøhensyn å forholde seg til. En videreutvikling av dette bør få vannkrafta inn i miljøvarmen, sier forskerne, som i flere år har forsket på hvordan man med enkle inngrep og reguleringer, kan skape akseptable forhold for fisk og andre arter i utbygde vassdrag.

Grønne kriterier

- Vannkraftutbygging er et reelt inngrep i naturen, som kan være ødeleggende for det lokale økosystemet. Men vi kan pusse på skadene og slik minimalisere de negative konsekvensene, sier Halleraker.

Framgangsmåten for å designe grønn vannkraft, er å gjøre detaljerte geografiske og biologiske undersøkelser. Allerede eksisterende forundersøkelser om fallhøyde, vannmengde, temperatur, biotoper og lignende, tas med i analysene. Biologene må finne fram til artene i økosystemet og kartlegge biotopen og hvilke flaskehalser - skader - en utbygging vil innebære. Etter utbyggingen må man se på hva man sitter igjen med. Hvis det er noen arter som har gått tilbake, kan man dempe skadene ved å gjøre fysiske forbedringer i vassdraget tilpasset den regulerte tilstanden, eller man kan regulere vannmengden i vassdraget annerledes. Dette kalles for avbøtende tiltak for å lindre skadene.

- For eksempel har vi forsket på hvordan vi kan regulere vannmengden mest mulig optimalt for livet i elva, og ikke bare etter kraftetterspørsel. Dermed får vi en vinn-vinn-situasjon, som gir både økonomiske og miljømessige gevinster. Hva som er miljø-hensiktsmessig, må vurderes fra sted til sted. Men det er selvsagt noen basisprinsipper som må foreligge, som for eksempel at ingen deler av elva kan tørrlegges helt. Og at vi ikke må utrydde truede arter, sier Halleraker.

Eksempelet Ökostrom

Innenfor sveitsisk miljø- og teknologiforskning har man siden 1998 holdt på med et prosjekt som handler om hvordan man kan produsere grønn vannkraft. Flere tverrfaglige forskningsprogram er knyttet til et større prosjekt - Ökostrom - hvor målet er å ta for seg nøkkel-faktorer av vannkraftproduksjon i økologiske, økonomiske, politiske og sosiale aspekter. Resultatet er en sertifiseringsprosedyre for grønn vannkraft som tar inn over seg de lokale innvirkningene vannkraftproduksjonen gir.

Halleraker og Harby har invitert representanter fra «Ökostrom» for å få i gang en faglig debatt, og styrke internasjonale kontakter og dialog. De påpeker at det handler om å finne fram til en varedeklarasjon av grønn strøm som i første rekke tar reelt hensyn til miljø og som man kan enes om internasjonalt i det åpne kraftmarkedet.

- En sertifiseringsordning må komme som et ønske fra kraftprodusenter. Kanskje kan vi i Norge få til noe tilsvarende som i Sveits? Allerede nå har vi kontakter med kraftselskaper og vannkraftverk som ønsker å være med i et pilotprosjekt, sier Halleraker.

Etisk forbruk

I flere andre land er forbrukerne villige til å betale mer for grønn vannkraft. I Sveits har de lykkes med å få den lokale befolkningen med seg. Det er de faktiske biologiske forholdene og den lokale befolkningen som bestemmer hva som er tilstrekkelige miljøhensyn. En tankegang som kan knyttes til Lokal Agenda 21.

- All vannkraft kan ikke bli grønn. Poenget er ikke å bygge ut mer vannkraft, men snarere å designe den vannkraften som allerede eksisterer, til å bli mer miljøriktig. Mange utbygginger kan bli grønnere, mens enkelte vannkraftverk tar allerede så store miljøhensyn at de trolig kan sertifiseres som grønn strøm. Vi ønsker å få vannkraft mer inn i miljøvarmen, sier forskerkollegaene ved Hydrologi og vassdrag, Harby og Halleraker.

 

Grønt seminar

---

Oppgaven med å designe og sertifisere vannkrafta grønn - slik at den fortsatt vil være konkurransedyktig - har Sintef Bygg og miljøteknikk grepet tak i. Forskerne Jo H. Halleraker og Atle Harby ved avdeling for hydrologi og vassdrag søker erfaringer fra blant annet Sverige og Sveits. De arrangerer i samarbeid med NTNU og Energiforsyningenes Fellesorganisasjon (EnFo) et seminar 9. mai, hvor målet er å debattere kriterier for «grønn strøm fra vannkraft».

Bellona:

- Meningsløst miljøvern

Norske interesser ønsker å gi vannkrafta grønn status. Bellona mener dette er meningsløst miljøvern.

- Man får lite miljøvern ved å gi mange gamle norske vannkraftverk en grønn status. Hovedhensikten med et grønt sertifikatmarked er å øke lønnsomheten til utbygging av ny grønn energi ved at slik energi får en høyere pris i markedet. Dersom mange av de gamle kraftverkene faller innenfor sertifikatkriteriene, vil imidlertid mange betale ekstra for «grønn energi» uten at miljøpåvirkningen ved energiproduksjon går ned. Dessuten vil stimulansen til å bygge ny grønn kraft bli mindre. Det er derfor miljømessig meningsløst å gi grønn sertifisering til en stor andel av de vannkraftverkene vi har i Norge i dag, sier Erik Sauar, ansvarlig for arbeidet med økonomiske virkemidler i Bellona. Han påpeker imidlertid at det vil være økonomisk gunstig for vannkrafteierne å få definert norsk vannkraft som del av EUs mulige grønne sertifikatmarked, men at dette antakelig vil være et miljømessig feilgrep og politisk nytteløst overfor EU. Det siste skyldes at heller ikke EU anser det som spesielt miljøvennlig å gi mer penger til eierne av gamle norske vannkraftverk.

- Det mest effektive virkemiddelet for å sikre en kostnadseffektiv utbygging av fornybar energi er å kreve at all energi omsatt på el-børsene inneholder en viss andel grønn sertifisert energi. Denne andelen kan være lav til å begynne med, men så stige med en viss andel hvert år. Dermed vil det oppstå et marked for sertifisert grønn energi, og markedet vil konkurrere om å bygge ut ny fornybar energi på billigst mulig måte, sier Sauar.

EUs miljømarked

Innenfor EU er andelen ny fornybar energi innen 2010 allerede bestemt, og i så fall vil en eventuell aksept av mye norsk vannkraft som sertifisert energi komme istedenfor utbygging av fornybar energi i EU. For EnFo kan dette være bra fordi de som eiere av vannkraftverkene får økt lønnsomhet, men for miljøet vil det bety høyere utslipp totalt sett. Selv uten en grønn sertifisering tror imidlertid Sauar at norsk vannkraft vil kommer gunstigere ut i fremtiden fordi de ikke kommer til å måtte betale avgifter for utslipp av CO₂ og NOx.

Det som etter Bellonas mening kvalifiserer til å få det grønneste stemplet, er ny fornybar energi som sol-, vind-, salt- og bølgekraft, noe ny vannkraft og opprustingsprosjekter samt jordvarme, varmepumper, spillvarme fra prosessindustri og biovarme.

- Det overordnede målet med et grønt sertifikatmarked er å favorisere utbygging av ny grønn energi i forhold til kull- og gasskraftutbygging samt de verre vannkraftalternativene, sier Sauar. Han og kollegaene i Bellona jobber opp mot myndighetene for å etablere et tvunget sertifikatsystem i det norske og europeiske kraftmarkedet.

Vind i kjømda

Vindenergi er på vei inn og gir stadig billigere strøm. Vil grønn vannkraft gi motvind?

- Hvis vannkraft får samme grønne status som ny fornybar energi, vil tilbudet bli for stort til at ny fornybar energi prismessig vil stimuleres, sier Klaus Vogstad, stipendiat ved Institutt for elkraftteknikk. Han forsker på hvordan alternative fornybare energikilder - da først og fremst vindkraft - kan få innpass i det eksisterende kraftsystemet.

- Vannkraft er i høyeste grad grønn strøm, teknologien er velutviklet, den er konkurransedyktig, og utgjør størstedelen av produksjonen i det nordiske kraftmarkedet. Det gjenværende utbyggingspotensialet er imidlertid begrenset. Derfor trenger den ikke stimuleres i samme grad som annen ny fornybar energi, og man bør derfor ha et klart skille mellom vannkraft og annen ny fornybar energi, sier Vogstad.

Vind og vann hand i hand

Det norske strømforbruket øker. Forbruksveksten krever mer energi. Den nye elektrisitetsproduksjon bør dekkes av nye fornybare energikilder, mener Vogstad. Han tenker spesielt på Norges enorme vindressurser.

- Vindenergi har et stort potensial. Masseproduksjon av vindturbiner gjør at kostnadene stadig kryper nedover, sier Vogstad. Han påpeker at kombinasjonen vannkraft og vindkraft er ideell fordi vannkraft er svært regulerbar over kortere tidsperioder, og kan jevne ut de tilfeldige variasjonene i vindkraft. Ulempen med vannkraft er at tilsiget av vann er minst når behovet er størst, altså på vinteren. Vindkraft, derimot, passer bra med det årlige forbruket, og produserer når vi trenger det mest - på vinterstid. Satt i system er dette en effektiv energiproduksjon.

Vindkraft blir billigst

Når strømregninga skal betales går én tredel av pengene til distribusjon/overføringskostnader. Som kunde får man gjerne strøm fra et kraftverk langt borte fra, og overføring koster. Vogstad mener at dette er feil ressursutnyttelse. Han mener at det mest gunstige er å etablere mindre vindkraftparker som knyttes direkte til lokalnettet, nær forbruker.

- Langs kysten finnes en rekke små lokalsamfunn som har en strømtilførsel med høye kostnader og lange avstander til produksjon. Hvis man kun ser på produksjonskostnadene, er vindkraft per i dag ikke det mest kostnadseffektive alternativet, men hvis man også tar med kostnadene for overføring, vil det antageligvis være steder langs norskekysten med gode vindressurser der vindkraft er det beste alternativet. Jeg mener det er hensiktsmessig med små vindmølleparker, de kan allerede i dag være lønnsomme, da vil vindkraft bli et billigere alternativ enn vannkraft, sier Vogstad.

Myndighetene tenker feil

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE ) er den statlige instansen som skal være pådriver overfor distribusjonsselskapene (de som eier kraftnettet), og utformer tariffer og former for inntektsreguleringer. Det er også NVE som er konsesjonsbehandlere ved søknad om utbygging.

- Tariffering og konsesjonsbehandling er viktige virkemidler for utbygging av fornybar energi, og derfor er det også viktig å vite hvilken type utbygging som er mest hensiktsmessig for totalsystemet. Både Statkraft og NVE har hevdet at det er mest kostnadseffektivt å bygge ut store, konsentrerte parker. Men det finnes ingen undersøkelser som underbygger dette, sier Vogstad. Han har sammenlignet diverse alternative utbygginger i Nord-Trøndelag av varierende størrelse, og funnet ut at utbygging av mindre parker i lokalnettet er mer gunstig med hensyn til nettap enn store, konsentrerte parker.

- Man er vant til å tenke storskala når det gjelder teknologiske løsninger. Men i dette tilfellet blir det feil. Storskalafordeler for vindkraft finnes først og fremst i masseproduksjon av vindturbiner, ikke i selve driftsfasen, sier Vogstad.

- Jeg er skeptisk til hvilken retning vindkraftutbyggingen tar i Norge. I framtiden kan norskekysten vise seg å være gull verdt for vindmølle-eiere. I Danmark eies vindparkene av lokalbefolkningen. Storbedrifter som Statkraft og Hydro er nå i ferd med å sikre seg de beste godbitene langs norskekysten. Dette er ikke en god distriktspolitikk, sier Vogstad. Han påpeker at det er de store selskaper som Hydro og Statkraft som er blant de første som kan få nyte godt av subsidier for vindkraft for sine prosjekter. Dette er i tilfelle en utvikling som står i grell kontrast til Danmark, hvor 80% av vindkraftproduksjonen eies av private, gjerne lokale folk.

Kraftmarked og differensiering

- Et viktig virkemiddel for å fremme fornybar energi i kraftmarkedet, er å skille mellom ulike typer produksjon av strøm. Dermed kan vi reservere oss mot de ulike produksjonstyper ved hjelp av grønne sertifikater, mener stipendiaten. Det er mer enn nok grønn vannkraft vi kan kjøpe fra Sverige, eventuelt vindkraft fra Danmark - i et grønt kraftmarked har vi valgmuligheter.

- Sertifiseringer er en ordning som har blitt diskutert landene imellom i Nordisk råd, men en vesentlig hindring har vært at Norge forlanger at vannkraft skal sidestilles med annen ny fornybar energi. Hvis vannkraft får samme status som ny fornybar energi, vil tilbudet bli for stort til at ny fornybar energi prismessig vil stimuleres, avslutter Klaus Vogstad.

---