|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Mjøs med klare meldinger: Universitetene skal få mer selvstyre
- Vi vil ha et eget faglig kollegium, presiserer Ole D. Mjøs. * Hovedstyret får eksternt flertall. * Styret oppnevner universitetsrektor. * Åpning for en ny type universitet. - Jeg begriper ikke departementet sin appetitt på styring av universitetene. Det er dette vi måtte gjøre noe med, sier Ole Danbolt Mjøs. Mjøs-utvalget presenterer sin utredning ved en høytidelig seremoni i Oslo 8. mai - fredsdagen. - Heretter vil dette bli universitetenes og høgskolenes frihetsdag, sa utvalgets leder da han presenterte hovedpunktene i Trondheim forrige uke. Presentasjonen foregikk i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Åpenhet Den tidligere rektoren ved Universitetet i Tromsø legger stor vekt på frihet - og på åpenhet. - Jeg tror ikke noe utvalg har kjørt en så åpen stil som vårt utvalg. Jeg har holdt over hundre foredrag om dette det siste året, sa Mjøs. - Utvalget åpner for ekstern styring av universitetene. Gjennom årenes løp har ulike grupperinger hatt sitt å si om styre og stell ved disse institusjonene - professorene hadde bukta og begge endene fra gammelt av, senere har politikere og profesjonelle administratorer fått mer å si. Vil utvalget at det er næringslivsfolkene som skal overta butikken gjennom styrerepresentasjon? - Vi vasser i viktige saker her. Hensynet til studentene er helt sentralt. Muligheten for å bytte universitet; harmonisering av akademiske grader nasjonalt og internasjonalt; studiekvalitet, læringsmiljø, økt mobilitet: Vi setter studentene i sentrum. Det blir en voldsom konkurranse om studentene i årene som kommer. Det neste er at institusjonene må bli mer selvstendige. Vi ønsker at universiteter og høgskoler skal bli mer fri fra myndighetenes detaljstyring. Nasjonale myndigheter skal styre i stort, ikke i smått. Det betyr frihet, selvstendighet, selvbevissthet. Så kommer vi til ditt spørsmål. Hvordan skal den statlige styringen være? Vi vil at staten skal ha mindre myndighet vertikalt. I stedet skal staten inn i styrene ved universitetene. Her kommer det sensasjonelle, at utvalget er enstemmig i at man må ha eksternt flertall i styret. Hovedstyret skal ha ansvaret for strategi, for økonomi, for langtidsplanlegging. Styret skal konstituere seg selv. Det vil si at det skal velge sin leder og nestleder. Slik flertallet ser det, skal det ikke være rektor. Rektor har forslagsrett og uttalerett, men skal selv ikke være medlem av styret, sier Mjøs. Faglig kollegium Mjøs-utvalget erkjenner at det slikt reformert hovedstyre ikke kan forventes å ivareta universitetets faglige interesser. Derfor foreslår utvalget at det opprettes et eget faglig kollegium. Som navnet tilsier, skal det ha hovedansvaret for de vitenskapelige og utdanningsmessige aktivitetene ved institusjonen. - Vi vil at de vitenskapelige ansatte skal ha flertall. Videre skal dekanene inn, slik at dekanatet - de faglige lederne - skal integreres i styre og stell. Finanskjendiser? Mjøs-utvalgets argument for eksternt flertall i styrene er at så lenge samfunnet finansierer universitetene, og den nye styringsmodellen fjerner myndighetenes direkte styring, er det bare rett og riktig at hovedstyret får eksternt flertall. - Spørsmålet er altså hvem som skal sitte som eksternt oppnevnte. Man kan tenke seg alle slags folk - redaktører, fylkespolitikere, folk som er utdannet her - hovedpoenget er at det må være kyndige folk. Skal universitetet bli kone i eget hus, må man gå inn for å få tak i gode folk. - Vil du ha finanskjendiser inn i universitetsstyrene - folk som er vant til fantasihonorarer og gullbelagte fallskjermer? - Det viktige er at universitetene bevisstgjøres om hvilke folk, hvilken kompetanse man vil ha. Honorarene som kan tilbys, vil være av meget moderat karakter. Uansett må det være opp til universitetene selv hvordan de vil gjøre dette. Utvalget sier lite om hvordan de eksterne representantene skal nomineres fram. Dette overlates til universitetene selv. Flere universiteter Utvalget vender tommelen ned for etablering av flere breddeuniversiteter. Derimot er man åpen for en ny type universiteter som holder høyt faglig nivå, men som har en smalere faglig base enn de tradisjonelle universitetene. Det vil være et fortrinn om de retter seg inn mot fagfelt som i dag dekkes dårlig av dagens universiteter. - Men det er en absolutt forutsetning for en slik åpning,
at det etableres meget klare kriterier. Vi foreslår å
opprette et frittstående faglig senter som på strengt
uavhengig grunnlag skal vurdere slike søknader om oppgradering
til universitet, sier Mjøs. Han poengterer sterkt at slikt
senter for akkreditering og evaluering må være sikret
mot at det legges noen form for utenomfaglige føringer
på sitt arbeide.
Inn med Almskog? Karl Glad, Einar Førde, Kjell Almskog, Ole Lund, Sissel Rønbech og Yngve Hågensen: Er det disse navnene vi vil finne blant medlemmene av NTNUs nye kollegium, dersom Mjøs-utvalget får det som de vil? Nåværende kollegiemedlem Trond Andresen mener at det kan bli virkeligheten. Andresen og NTNU-professor Nils Baas var stort sett alene om å komme med kritiske merknader til Mjøs sitt budskap. - NTNU og de øvrige universitetene er på vei inn
i en konsernmodell. Men universitetsbefolkningen tar ikke til
motmæle. Det er sterkt bekla- Også professor Baas synes det er svært betenkelig med eksternt flertall i styret. Han advarte mot å gi slipp på de demokratiske prinsipper. Baas nevnte tiden med professorstyre ved NTH og sa at man går fra et opplyst til et uopplyst enevelde.
Nytt hovedstyre Mjøsutvalget foreslår følgende styresammensetning: Eksternt oppnevnte: 6 Vitenskapelig ansatte: 2 Studentrepesentanter:2 Teknisk/administrativt ansatte:1
TORE OKSHOLEN |
