NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Aktør og journalist

NTNUs rektor avlegger undertegnede en visitt i dagens «Innspill.» Rektor skriver at «Redaktøren av Universitetsavisa sin oppgave er å stimulere til debatt, ikke selv å være en aktør.» Vi forutsetter at det redaksjonelle kommentarstoffet ikke er adressat her, siden hensikten med slike saker nettopp er å bibringe begrunnede analyser.

Spørsmålet blir da: Hvordan stimulerer en redaksjonell medarbeider til debatt, slik Rektor ønsker, uten selv å bli en aktør?

Da journalist Lisa Olstad i Universitetsavisa ga støtet til «den store nordiske krig» i januar, gjennom å intervjue dekan Petter Aaslestad om nordiskfagets framtid, var det journalisten som på eget initiativ besluttet å fritte ut dekanen om disse spørsmålene. Spørsmålene hadde hun valgt selv, likeså vinklingen på saken. Måten intervjuet ble presentert på, var resultat av redaksjonelle beslutninger.

Dette var altså en sak som etter hvert fikk nasjonale dimensjoner. Det hele startet ved at en journalist tok en selvstendig beslutning - hun ble en aktør.

I journalistterminologi opererer man med begrepet «mikrofonstativ.» Uttrykket karakteriserer en journalist som oppfører seg passivt i intervjusituasjonen, som nøyer seg med å skrive ned det intervjuobjektet sier, uten å spille noen selvstendig rolle. Uønskede spørsmål strykes, det gis beskjed om hvordan saken skal vinkles. Intervjuobjektet har den fulle kontroll over situasjonen, reporterens oppgave er å gi budskapet en «journalistisk presentasjon» - hvilket her ikke betyr stort mer enn at artikkelen utstyres med tittel, ingress og mellomtitler.

Men dette er ikke journalistikk, det bare virker sånn. Journalistfagets 'sjel' ligger først og fremst i valg av vinkling, i valg av spørsmål, i fotojournalistens valg av motiv, i selve begrunnelsen for hvorfor man skriver akkurat denne saken, og ikke en helt annen. Det genuint journalistiske ligger like mye rundt teksten som i den.

Redaktøren i Universitetsavisa verken vil, bør eller ønsker å være noen universitetspolitiker. Men dersom en journalist - eller redaktør - ønsker seg ut av rollen som mikrofonstativ, blir man uvegerlig en aktør i den generelle samfunnsdebatten: Den grunnleggende forutsetningen er at journalisten ikke misbruker sin rolle til å fremme egne meninger på reportasjeplass.

For å vende tilbake til debatten omkring nordiskfaget, begrenset ikke de journalistiske valg seg til å sette i gang debatten, for deretter å trekke seg tilbake. Journalisten leter etter nye vinklinger, etter nye perspektiver som kan bidra til å føre debatten videre. Aktører i ordvekslingen kan bli stilt kritiske spørsmål om sin egen rolle i debatten. Innlegg og synspunkter kan tones ned eller kjøres opp gjennom hvordan de blir presentert.

Dette handler om dagligdagse prioriteringer og valg som foretas i enhver redaksjon. Å tro at en journalist ikke evner å foreta slike valg på en saklig og profesjonell måte, signaliserer mistro til journalisten.

Tore Oksholen