NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Nordisk opp fra sotteseng

Om ikke nordiskfaget just ligger for døden, så er det iallfall for tida noe avkreftet. Studentene velger heller alle mulige andre fag, og man søker febrilt en forklaring. Er det studentene det er noe feil med? Er det bare tida som «er sånn»? Eller er kanskje selve faget modent for revisjon? De lærde strides.

Nå har norske nordister bestemt seg for en smule hestekur. I forrige uke møttes de i Oslo, for å granske seg selv og sitt fag. De kom fra universiteter og høgskoler over hele landet. «Hvor står vi, hvor kommer vi fra, og hvor går vi?» var tittelen Nasjonalt fagråd for nordisk hadde gitt sin to dager lange konferanse.

Den gode forsamling viste en overraskende vilje til å innse at gamle arbeidsmåter kanskje nå står for fall. Mindre enighet var det når diskusjonen kom inn på endring av selve faget. Men fagrådet går nå ut til sine institusjoner og ber dem utarbeide strategier for nordiskfaget.

- Grunnfaget er bøygen

Nordisk grunnfag er faglig fylt til bristepunktet. Det er lite fleksibelt og noen ganger ganske tørt. Og man har ikke klart å profilere det særlig bra.

Dette var synspunkter som hyppig kom fram under konferansen «Hvor står vi, hvor kommer vi fra, og hvor går vi?» De fleste i forsamlingen var enige om at «nordisk-problemene»i stor grad er knyttet til grunnfaget.

Det er derfor særlig grunnfaget som står på dagsorden når Nasjonalt fagråd for nordisk i nærmeste framtid går ut til sine medlemsinstitusjoner og oppfordrer til å utarbeide egne strategier for undervisningen i nordisk.

Fagrådet representerer de høyere utdanningsinstitusjonene som har nordisk, og ligger under Det norske universitetsråd. Fagrådet er kun koordinerende og rådgivende - overfor egne fagmiljø, Universitetsrådet og KUF-departementet - og har derfor ingen formell makt. Men enstemmige tilrådinger har en tendens til å få noen konsekvenser.

Hva kan tas ut?

Foreløpig foreligger imidlertid ingen tilråding, bare en kommende oppfordring til nordiskmiljøene om å fortsette selvransakingen. Både studenter og ansatte på konferansen var enige om at nordisk grunnfag nå må endre seg. Faget er for lite fleksibelt, ble det sagt. Det er altfor ferdigtygget, ble det sagt. Det har problemer med «immidsjen», ble det sagt. Og er det egentlig noen grunn til at et grunnfag i Oslo skal være nesten prikklikt et grunnfag i Trondheim?

- Grunnfaget er nok den store bøygen. Men hvis noe som helst skal skje med grunnfaget, så må det skje frivillig i de enkelte fagmiljøene, sier Elise Seip Tønnesen, leder for Nasjonalt fagråd.

Rådet vil be fagmiljøene om spesielt å se på fleksibiliteten (eller mangelen på sådan) i grunnfaget. Det vil også be om synspunkter på en noe større modulisering av faget, det vil si lavere vekttallsenheter. Kan man også tenke seg enkelte biter som er felles for alle institusjonene og andre som utarbeides etter lokale profiler? Og vil skoleverket i så fall godta norsklærere med alle mulige «lokale»grunnfagsutdanninger?

Videre spørres det om det er på sin plass med endringer i fagets innhold, og i så fall hvilke. Akkurat dette kan bli en kinkig sak. Grunnfaget karakteriseres i dag som sprengt, men hvilke emner kan tas ut? Alle har sine faglige revir å forsvare. Og slås ikke barn lett ut med badevannet? - Konferansedeltakerne viste stor åpenhet i forhold til å drøfte grunnfaget. Men få var konkret inne på hva vi kan ta ut, medgir Seip Tønnesen.

Fagmiljøene skal også uttale seg om modernisering kontra tradisjon; og om undervisnings-, arbeids- og eksamensformer.

Snakkes om ett år igjen...

Diskusjonen må ses i sammenheng med noen andre ting som foregår i fagets nærhet. For det første mener Nasjonalt fakultetsmøte for HF-fag at det er på tide at nordistene tenker Norgesnett. Man kan for eksempel tenke seg at Bergen har tyngdepunkt i norrønt, Trondheim i sosiolingvistikk og Oslo i norsk som andrespråk. Eller omvendt.

For det andre vil Norgesnettrådet gjennomføre en evaluering av noen store fag som opplever studentsvikt. Nordisk vil bli ett av disse fagene, i hvert fall i Trondheim.

For det tredje slipper Mjøsutvalget sin innstilling om en måneds tid. Hva det vil si for nordiskfaget, er det ennå ingen som vet. Hvis bachelorgraden normeres til tre år, og man forlanger tre fag puttet inn i den, blir det trangt for et nordisk grunnfag.

Alle disse faktorene må fagmiljøene ta i betraktning når de nå utarbeider sine strategier.

- Så til høsten blir det schwung over nordisk grunnfag?

- Vi skal ta saken opp igjen om ett års tid. Hvis fagmiljøene har klart å tenke strategi i løpet av ett år, har vi kommet langt, sier Elise Seip Tønnesen.

Ingen morsmålskrise i Danmark

I Aalborg har tilstrømmingen til nordiskstudiet holdt seg jevn i 15 år. Her er mediefagene integrert i morsmålsstudiet. Og noe fast pensum har man ikke.

- Vi misunner dere stillingsstrukturen. Hos oss er det for mange som sitter i rene forskerstillinger, uten å undervise. Men vi gir våre studenter et bedre tilbud enn dere gjør, sa Anker Gemzøe til sine norske kolleger, da han forsøkte seg på en sammenlikning mellom våre to lands nordisktilbud. Gemzøe, som forsker og underviser i nordisk ved Aalborg Universitet, kunne fortelle at danskene ikke har hatt rekrutteringsproblemer til faget de siste 15 år. Men hvor sammenliknbare forholdene er, er usikkert. I Danmark gis tilbudet nemlig bare ved de fem universitetene, og ikke ved en uendelighet av høgskoler, som her hjemme.

Gemzøe kunne imidlertid skildre et nordiskstudium som skiller seg betraktelig fra vårt. I Danmark er nemlig all medieforskning lagt til nordiskstudiet. Til gjengjeld er den historiske språkdelen sterkt svekket. Og fast pensum er en utenkelighet.

Moderniserte studiet

Midt på 80-tallet var nordiskstudiet ved Aalborg Universitet i dyp krise, med bare 5-10 nye studenter hvert år. I dag har det jevn studenttilgang, rundt 120 nye studenter i året, og Danmarks høyeste gjennomføringsprosent. Dette tror Getzøe i stor grad skyldes at man innså nødvendigheten av å modernisere studiet noe betraktelig. Man satte seg ned og tenkte, avholdt en rekke møter med daværende og tidligere studenter, tenkte videre - og kom ifølge Getzøe styrket ut av krisen, med en ny og inspirerende studieordning, basert på prosjektarbeid fra første dag. Man tenker relativt lite i rigide disipliner og moduler, men lar tingene flyte mer kreativt og organisk.

- Vi kan ikke bygge opp et studium på et fast pensum, da blir det hele en ren skoleøvelse, slår han fast.

I stedet legges det opp til prosjektarbeid, store og små seminarer, åpne arrangementer, og utstrakt samarbeid med gymnasene. - Vi har også debatten om den store, litterære kanon, sier Getzøe. - Men vi diskuterer den bare når det er slagsmål om den. Og den endrer seg hele tiden. Det er ikke så farlig om de «store» forfattere faller ut, gode verker vil overleve i alle fall.

Mediefag skapt av nordister

Danskene var aldri i tvil om hvor mediefagene skulle ligge: til morsmålsstudiet. - Våre studier i medie- og kommunikasjonskunnskap er utelukkende bygd opp av nordister og litterater. Studentene har strømmet til, det er svært inspirerende, og den viktigste grunnen til at vi kom over krisen, sier Getzøe.

En grunnutdanning i nordisk tar tre år i Aalborg. Det er bygd opp av litteraturanalyse (mest), språkanalyse (noe mindre) og medieanalyse (minst). Etter to år kan man imidlertid gå over på en treårig medieutdanning.

- Vi må ta til etterretning at ungdom i dag leser færre bøker, men ser mer film. Vår modell med humanistisk medieanalyse burde bli eksportvare, sier Anker Getzøe fra Aalborg.

- Den danske modellen bør bli eksportvare, mener Anker Getzøe fra Aalborg Universitet.

Men på Dragvoll

hersker freden

Det har vært mumlet om borgerkrigsliknende tilstander i korridorene på Nordisk, etter at Den store nordiske krig begynte å rase i Universitetsavisas spalter. Men på Dragvoll er ingen skyttergraver å se. Her er man konsolidert.

En rask rundspørring blant de vitenskapelig ansatte på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap avslører heller ingen dulgt fiendtlighet og skuling kolleger imellom. Både språkvitere og litteraturvitere steller fredelig med sitt, på tross av alle de verbale skyllebøtter som har kommet på prent de siste par månedene.

- Ja, vi har engasjert oss i diskusjonen. Men nei, det har ikke ført til noen ubehagelig stemning på instituttet. Det har snarere konsolidert oss, er stort sett hva folk svarer på direkte spørsmål. Flere av dem beklager at frontfigurene i diskusjonen kom i såvidt åpen konflikt, når de faktisk i sitt daglige arbeid løfter sånn noenlunde i flokk. Det påpekes også fra flere hold at dekanus Aaslestads første utspill på mange måter var skadelig og ukorrekt, men at han jo egentlig mente noe mange kunne være enige i. Og mange gir uttrykk for at debatten har vært nødvendig - men at mediene har sjablongisert den unødig.

- Uenigheten på instituttet går mellom de som ønsker å endre og utvikle faget og de som er fornøyd med den formen det har. Instituttet består av mange fagpersoner og mange fagdisipliner som er like uenige og splittet - og like enige og sammensveiset - som før det første avisoppslaget, sier en av de ansatte til Universitetsavisa.

Miljøet et lederansvar

- Det eksploderte jo litt, medgir instituttleder Brit Mæhlum. - Noen dirret formelig av sinne da dekanus bekyldte oss for å ha en uakademisk vinkling på faget vårt, og harde ord falt tett. Vi måtte få det ut, hvor urimelig vi syntes det var. Men vi har jo kommunisert hele tida, dekanus og jeg, og jeg synes ikke saken har gått ut over forholdet vårt.

- Har denne «krigen» mest- vært til det gode eller det dårlige?

- Det lurte jeg på sjøl en stund. Men jeg tror den forserte en debatt som uansett måtte komme. Selv om den sporet litt av i begynnelsen. Og det hersker jo fortsatt en reell uenighet, sier Brit Mæhlum.

Dekanus Petter Aaslestad vil nødig kommentere hvorvidt de kollegiale forhold har blitt skadelidende på grunn av debatten.
- Det er et lederansvar å sørge for et bra og tillitsfullt miljø. Dette har høy prioritet, sier han.

- Hvordan vil du karakterisere debatten, slik den har utspilt seg?

- Jeg vil ikke karakterisere en debatt jeg selv har deltatt i. Det har dessuten blitt gjort tilstrekkelig i andre medier, sier Petter Aaslestad.

Hørt om nordisk:

«Hvorfor skal vi ha et etnisk rent norsk grunnfag?»

(Prof. Torill Steinfeld, UiO)

«Gi oss mat som ikke er ferdigtygget!»

(Hovedfagstudent Sigri Sandberg, UiO)

«Vi er liksom så veldig stolte av at vi aldri kan forandres.»

(Dekanus Petter Aaslestad, NTNU)

«Vi har modernistiske prosjekter. Men studentene våre er postmoderne.»

(1.aman. Kjell A. Madsen, Høgskolen i Volda)

«Fagtradisjon er det samme som aktiviteten til de avgåtte vitenskapelig ansatte.»

(Prof. Tor Åfarli, NTNU)

«Mye av den interessante, tekstvitenskapelige forskningen foregår nå på handelshøyskoler og liknende.»

(Prof. Kjell Lars Berge, UiO)

«Vi legger overhodet
ikke opp til kreative ferdigheter i faget.»

(Prof. Frøydis Herzberg, UiO)

«Pinlig at norsk
som andrespråk ikke er
tatt inn i faget.»

(Prof. Brit Mæhlum, NTNU)

«Refleksjon uten en eller annen form for identifikasjon er verken mulig eller ønskelig.»

(1.aman. Ola Svein Stugu, NTNU)


LISA OLSTAD