Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

KUF-departementet vurderer å la flere institusjoner få navn av universitet. Aktuelle for «opprykk» er Norges landbrukshøgskole, Handelshøyskolen BI og høgskolene i Agder og Stavanger.

Rektor ved Høgskolen i Stavanger, Erik Leif Eriksen, regner med å kunne ønske velkommen til Norges femte eller sjette universitet om en fem års tid.  Foto: HiS

Det kan snart være slutt på de tider at Norge hadde fire universiteter, punktum. I høst ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sitt rådgivende organ Norgesnettrådet om å utrede spørsmålet om utvidet adgang for private høgskoler til å bruke betegnelsene universitet, vitenskapelig høgskole eller statlig høgskole. Utdannings-Norge er imidlertid splittet i synet på dette. Mens Norgesnettrådet stiller seg entydig positiv til å la private høgskoler få søke slik godkjenning, er Universitetsrådet atskillig mer skeptisk. 

Tilrår

Det er med bakgrunn i bebudede endringer i lov om private høgskoler at departementet gikk ut og ba Norgesnettrådet vurdere spørsmålet om utvidet bruk av betegnelsene universitet, vitenskapelig høgskole og statlig høgskole. 

Rådet fattet før jul et enstemmig vedtak med tilråding om at det nå åpnes for at private høgskoler kan søke om opprykk til å bruke de nevnte betegnelsene og bli det som i denne sammenhengen kalles institusjonsgodkjent. Forutsetningene er blant annet at styringsorganene for disse institusjonene følger Lov om universiteter og høgskoler, og at eksamen og sensur avvikles etter regler som samsvarer med denne loven. 

Norgesnettrådet er innstilt på å utarbeide forslag til prosedyrer og kriterier for institusjonsgodkjenning av private høgskoler, inkludert behandling av søknader om «opprykk». 

«En ressursmessig umulighet»

Det norske universitetsråd har langt flere motforestillinger - både mot ideen om utvidet adgang til opprykk og mot selve saksgangen. «Den illustrerer departementets nye arbeidsform: Utdanningspolitiske saker sendes ikke lenger på høring til institusjonene og Universitetsrådet, de kjøres gjennom Norgesnettrådet med svært korte tidsfrister. Sakene blir avgjort i Norgesnettrådet før institusjonene og Universitetsrådet rekker å ta standpunkt,» heter det i et brev fra Universitetsrådet til de fire norske universitetsrektorene. 

Rådet påpeker at det til nå til en viss grad har vært mulig å styre utviklingen i statlig sektor gjennom ressursallokeringen. Innenfor dagens rammer er det ikke ressurser til utbygging av et femte universitet slik man i dag oppfatter universitetsbegrepet, mener rådet. Ei heller til å få flere vitenskapelige høgskoler enn vi har i dag. Å oppgradere Landbrukshøgskolen, Handelshøyskolen BI og høgskolene i Agder og Stavanger - som er de mest aktuelle kandidatene - til universiteter med tradisjonell universitetsstandard, er en ressursmessig umulighet, mener Universitetsrådet. 

«Bekymringsfullt»

Rådet påpeker at fra fellesskapets synspunkt kan en opprykksordning ha mye for seg hvis det introduseres som et element i kvalitetsutviklingen i høyere utdanning. Men dette kan ikke automatisk endre institusjonenes eller de tilsattes oppgaver eller arbeidsvilkår. Slikt må fortsatt bestemmes ut fra den rollen institusjonen spiller innenfor rammene av en overordnet nasjonal utdanningspolitisk strategi. 

«For fellesskapet er det bekymringsfullt at statsråden og stortingskomiteen synes å være mer opptatt av enkeltinstitusjoners regionale betydning ann av et godt fungerende nasjonalt system,» skriver generalsekretær i Universitetsrådet, Per Nyborg.