Personavhengigheten er stor, men det kan bli bra

Får lederne for mye makt? Og vil muligheten for de ansatte til å bli hørt svekkes? Dette er fagforeningenes store bekymringer etter Orgut. Mye står og faller på den personen som leder et institutt eller fakultet. Faren med det systemet vi har fått nå, er at det er veldig personavhengig.


Både NTL og LUHF er spente på hvordan forholdene blir for arbeidstakerne etter Orgut. Leder i NTL, Sturla Søpstad, leder i LUHF, Kristin Espeland (i midten) og nestleder i LUHF, Astrid Hatlen er enige om at en omorganisering var nødvendig, men de mener den nye strukturen er avhengig av enkeltpersoner i større grad enn tidligere for å fungere godt.

Det sier leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Sturla Søpstad. Han har vært med i styringsgruppa for omorganiseringen hele vegen. Nå er han spent på hvordan framtida blir for arbeidstakerne ved NTNU.
Slik jeg vurderer det, er vi helt avhengig av at de planene og føringene man har lagt, blir fulgt nøye opp. Spesielt betyr det at vi som representerer arbeidstakerne må passe på at gjennomføringen av en felles opplæring for alle de nye lederne på forskjellige nivå, er god og grundig. Det krever mye å være leder, og skal vi få en bedre organisasjon, må lederne kjenne sitt ansvar. Blant annet må de ansatte bli løpende informert om hva som skjer og de må bli hørt før avgjørelser skal tas. Før eller siden blir det en åpen debatt, og den må vi ha i forkant av beslutninger. Hvis ikke oppstår rykter og diskusjoner på feil grunnlag. Det tjener ingen på, sier Søpstad.

Mye avhenger av lederne
Har NTNU en bedre organisasjon nå enn før Orgutprosessen startet?
Vi må se hvordan det blir i praksis. Hvis lederne gjør en god jobb i forhold til sine arbeidstakere, kan det bli bedre på mange måter. Det er en risiko å gi enkeltindivider mer makt. Det vil være ille om hele prosessen ikke fører til en bedre organisasjon. Store omorganiseringsprosesser tåler vi ikke i det uendelige. Vi har sittet i forhandlinger mer eller mindre gjennom hele 90-tallet. Nå må det være nok for en stund, sier NTL-lederen.

Over stokk og stein
Landsforbund for universitets-, høyskole- og forskningspersonell (LUHF) er mye enig med Sturla Søpstad i NTL. Men de kritiserer sluttfasen av prosessen.
Mange av våre medlemmer savner omstillingssamtalene de har krav på. Det er en utrolig viktig bit for arbeidstakerne. Flytting av enkeltpersoner ut til fakultetene har vi knapt nok hørt noe om fra Orgutadministrasjonen i det siste. Det vil jeg si har gått over stokk og stein. Hvis Orgutprosessen skal ende slik, blir det misfornøyde arbeidstakere. Det ødelegger prosessen for alle, sier Kristin Espeland, leder i LUHF. Fagforeningene er ikke udelt negative til omorganiseringen, men de savner informasjon til arbeidstakerne, spesielt i den avsluttende fasen av Orgut. Både NTL og LUHF har fått mange reaksjoner fra medlemmene de siste månedene.
Vi hørte lite fra våre medlemmer før årsskiftet. Reaksjonene kommer først på slutten, når forandringene berører hver enkelt ansatt. Da er det som regel for sent. Frustrasjonen over omorganiseringen i dag er større dess lenger ned på gulvet du kommer. Trolig fordi informasjon når alt for sent fram, sier Espeland. Hun presiserer at informasjons- og kommunikasjonsflyten har blitt mye bedre ved denne omorganiseringen enn de har opplevd tidligere på 90-tallet.

Lederopplæring og personalansvar
Sturla Søpstad og Kristin Espeland vil legge mye vekt på skoleringen av lederne på institutt- og fakultetsnivå. Med større ansvar, ikke minst personalansvar, fordelt på flere enkeltpersoner, mener de følgene vil bli store dersom lederen ikke fungerer.
LUHF er meget skeptisk til at personalansvar er lagt på instituttlederne. Kravene til opplæring blir veldig store. Tradisjonelt har NTNU som læringssted vært dårlig til intern skolering og opplæring. Nå er det viktigere enn noen gang at det blir bra, sier Espeland.
Det kan godt hende nyorganiseringen ved instituttene og fakultetene vil fungere godt. Men sånn det ser ut nå, må vi ha lov til å sette spørsmålstegn ved situasjonen. Astrid Hatlen, som er nestleder i LUHF, legger til: Det er veldig rart at en bedrift som har nesten 3 000 ansatte ikke skal ha en egen personalavdeling. Vi må passe på at vi ikke blir en så «smidig» organisasjon at vi glemmer arbeidsforholdene for menneskene som jobber her.

Nødvendig med omorganisering
Både NTL og LUHF er enig i at noe måtte gjøres med organiseringen og strukturen ved NTNU. Om Orgut-prosessen har vært riktig gjenstår å se.
Det er en stor prosess vi har vært og er i ferd med å gjennomføre. Det er vanskelig å følge med på hva som foregår i alle deler av omorganiseringen. NTNU-systemet var ikke godt før vi startet omorganiseringen. Mulighetene på mange områder er flere etter Orgut-prosessen. Som tillitsvalgt er det i utgangspunktet lettere å forholde seg til en lokal leder på et institutt eller fakultet enn til et helt styre. Men det avhenger av at lederne tar med de ansatte i diskusjoner, sier Sturla Søpstad. Om gevinsten og resultatene etter omorganiseringen blir som forventet, vil ingen av fagforeningene mene noe særlig om.
Det vil jeg gjerne komme tilbake til når vi får kjørt inn den nye organisasjonen. Slik det ser ut, er det ikke sikkert resultatene blir som forventet. Men vi får håpe det for NTNU sin del, sier Astrid Hatlen.

TEKST OG FOTO: ERIK PRYTZ REITAN

 

 Tilbake
Trykk her for   komme til Orguts nettsiderTilbake til hovedsiden for OrgutbilagetTil NTNUs hovedside