NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet  
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes  

Teknisk ansvarlig:  
Erik Prytz Reitan

 
Toppidrettskvinna:  

Ekstremt feminin - og maskulin  

Pionerundersøking viser at toppidrettskvinner er både ekstremt maskuline og ekstremt feminine samanlikna med vanlege kvinner.  

Ny NTNU-forsking viser at toppidrettskvinner sin androgynitet er gunstig for å hevda seg i eit konkurransemiljø.  
- Kvinnelege toppidrettsutøvarar er pågåande, tøffe, uavhengige, viljesterke, sjansesøkjande og dominerande.  
Det er Kathrine Bjørgan som seier dette. Ho leverte i fjor ei hovudfagsoppgåve i idrettsvitskap ved NTNU, der ho undersøkte personlegdom og kjønnsidentitet hjå 189 norske kvinnelege toppidrettsutøvarar. Dette er den fyrste undersøkinga i sitt slag som er gjort i Europa.  

Ekstremt maskulin  

Utgangspunktet til Bjørgan var å finna ut om kvinnelege toppidrettsutøvarar må ha spesielt maskuline personlegdomstrekk for å hevda seg i ein tradisjonell mannskultur, noko toppidretten gjerne blir oppfatta som. Bjørgan fann då også at toppidrettskvinner er meir maskuline enn vanlege kvinner.  

- Å vera toppidrettskvinne krev stor treningsinnsats og konkurranseinnstinkt - noko som har vorte oppfatta som eit tradisjonelt maskulint trekk. Dessutan er det mange mannlege trenarar i den kvinneleg toppidretten, som har mannlege haldningar, tankegang og metodar, seier Bjørgan og peikar på at dette kan vera ei viktig årsak til at mange jenter blir skremt vekk frå idretten i tenåra.  

Samstundes viser undersøkinga at toppidrettskvinner også er meir feminine enn vanlege kvinner.  

- Dei har altso meir ekstreme kvalitetar i både maskulin og feminin retning og har med andre ord androgyn personlegdom, seier Bjørgan som forklarar dette med at toppidrettskvinner kanskje er fokuserte på å ta vare på dei feminine sidene ved personlegdomen og identiteten sin.  

- Ein annan årsak kan vera at toppidrettskvinnene er redde for å innrømma at dei ikkje skårar høgt nok på feminine eigenskapar og at dette er ei mogleg feilkjelde i undersøkinga.  

Feminine fotballsparkarar  

Bjørgan, som no er lektor i kroppsøving ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, kan avliva myten om dei maskuline kvinnelege fotballspelarane:  
- Ein av hypotesane mine var at lagidrettar som ishockey og fotball var meir maskuline enn til dømes langrenn, men eg fann ingen skilnad mellom lagidrettar og individuelle idrettar. Kvinnelege ishockey- og fotballspelarar har på same måten som ski- og orienteringsløparar sterkare maskuline enn vanlege kvinner, men dei har også sterkare feminine trekk, seier Bjørgan. Ho har sjølv drive langrenn på høgt nivå og var med på landslaget for juniorar.  
- Dei siste tiåra har det blitt sagt at kjønnsrollene og kjønnsidentiteten endra seg. Kvinnene har på mange felt nærma seg mannen; dei er blitt tøffare i yrkesvalet, og stadig fleire kvinner søkjer seg til leiarposisjonar, men undersøkinga stadfestar likevel dei tradisjonelle skilja mellom mann og kvinne. Den typiske studentkvinna er framleis hengivande, forståingsfull, trøystande, varm, øm, venleg og ein person som viser medkjensle, avsluttar Bjørgan.  
     

   TEKST: NORALV PEDERSEN
   
Les også: Guri Knotten kjenner seg att 
Les også: Metoden og resultata frå undersøkinga