NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
«Verdensklassebedrifter»

Når Kollegiet har tatt en beslutning, bør vi NTNU-ansatte lojalt følge opp vedtaket etter dets beste intensjoner. Så også vedtaket om den framtidige instituttlederrollen. Jeg hadde derfor ingen intensjoner om å mene noe som helst omkring dette temaet i Universitetsavisa før professor Per Morten Schiefloes replikk i Universitetsavisa nr 4 «Ledelse - i og utenfor universitetet» umiddelbart utløste følgende impulsive refleksjoner.

I dagens «verdensklassebedrifter» forsvinner de gamle baser, formenn og avdelingsledere og erstattes med koordinatorer, tilretteleggere og sponsorer for grupper og arbeidslag. Etter mange års erfaringer med grupper på Herøya skriver en av de tidligere «gutta på golvet» på en bok med tittelen «Det uslåelige arbeidslaget». Boken inneholder bl.a. metoder og teknikker for effektiv oppgave- og problemløsning og for effektiv kollektiv ledelse av arbeidslag - og andre grupper. Dette er metoder, teknikker mm som undervises ved NTNU og vekker stor interesse både hos studenter og industrifolk på etterutdanningskurs.

Medlemmene av «det uslåelige arbeidslaget» lærer seg å bruke disse verktøyene og har ingen uovervinnelige problemer med å oppnå konsensus og ta beslutninger - også vanskelige. Dette i en tid da deres arbeidsplass sannsynligvis er mer usikker og gjennomgår raskere endringer enn vår lille NTNU-verden. De har erfart at øket kvalitet og produktivitet er lettere å oppnå gjennom samarbeid og lagfølelse enn individuelle konkurransepregete anstrengelser ledet av en «ansvarliggjort» leder med store fullmakter. Alle på laget er nemlig ansvarliggjorte og gitt ganske så vide fullmakter. De vet også at skal denne situasjonen fortsette, må de oppnå konsensus om noe skal skje fordi systemet forlanger det.

En gruppe ansatte blir imidlertid ikke et «uslåelig arbeidslag» uten å lære seg de nødvendige ferdigheter og uten viljen til å jobbe for bedriftens og sitt eget beste gjennom laget.

Det er selvsagt mulig å skape slike arbeidslag med dagens instrukser for instituttlederne. Men tonen i innlegget og instruksene er lette å tolke som mistro til min og et flertall av mine kollegaers evne til å kunne ansvarliggjøres og tilegne oss de nødvendige konsensusteknikkene i like stor grad som dagens arbeidere på Herøya.

Hvis dette skulle være riktig, må årsaken være at universitetets personalpolitikk - eller mangel på sådan - har ført til at vi ble ansatt utelukkende ut fra snevre faglige kvalifikasjoner uten tanke på vår evne og vilje til lagspill. I såfall trenger NTNU en annen personalpolitikk.

Jeg tolker også Schiefloe slik at han er bekymret for at de dyktigste ungdommene ikke skal søke til NTNU pga manglende beslutningskraft hos instituttlederne (og andre ledere). Enn om det nå er slik at flere initiativrike, intelligente ungdommer vil søke nettopp til et NTNU som signaliserer troen på samarbeid og lagspill i sin egen organisasjons daglige liv, og ikke bare ved festlige anledninger med Nils Arne Eggen som festtaler.

Ja, universitetet trenger impulser utenfra både fra næringsliv og idrett. Det trenger også forandringer som gjerne må bli betraktet som radikale - når vi ser tilbake 5-10 år. Men vi bør hente impulser fra bedrifter og andre som representerer framtiden. Vi må også huske at «verdensklassebedriftene» og Rosenborg ble ikke de de er i dag gjennom radikale endringer over natta, men ved hjelp av kontinuerlig forbedring år for år, ledet av en langsiktig visjon, inspirerende ledere som oppnår autoritet fra sine underordnede organisert i «uslåelige arbeidslag». 


Asbjørn Aune
p.t. Blacksburg, USA