NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Drep oss, Herre konge... 

Må de høyere makter ha miskunn med studentene: Nå har journalistene, statistikerne og gallupbyråene oppdaget studentene. Hva kan gallupfolket fortelle oss? For eksempel at 

* ...medisinerstudentene ved NTNU er mer fornøyd med det faglige miljøet enn andre medisinerstudenter, 

* ...jusstudenter bruker mest tid på sine studier, og 

* ...du godt kan spe på studielånet med atskillige 
titusener ved å gå på legatjakt. 

Dersom man går mer detaljert til verks, kan statistikerne fortelle oss følgende: 

* Pedagogikkstudenter og journaliststudenter bruker 26,5 timer i uka på studier, mens gjennomsnittet er på 30,5 timer. 

* 93 prosent av sivilingeniørstudentene vil bli fornøyde 
etter endt studium, mens 83 prosent av 
ingeniørstudentene tror det samme. 

* En tredjedel av matematikkstudentene bor hjemme. 

* 37 prosent av studentene i Alta bor i hel leilighet eller delt hus. 

Visste vi det ikke. 

Universitetsavisa er så visst ikke noe dårligere. For noen måneder siden brakte vi resultatene fra den omfattende levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå gjennomførte blant norske studenter våren 1998. Her fikk vi for eksempel vite at 

* ...hver fjerde student har vært plaget av tungsinn og nedstemthet i løpet av en fjortendagersperiode, 

* ...mer enn halvparten av studentene regner seg som 
heltidsstudenter, 

* ...92 prosent trives i hovedsak bra, og 

* ...studentpar med barn har i størst grad makens arbeid som viktigste biinntektskilde. 

Slik kan vi fortsette, side opp og side ned. 

Statistikk brukes gjerne til å slå opp åpne dører, eller til, for å sitere idéhistoriker Trond Berg Eriksen, «å konstatere det enhver idiot forlengst har forstått.» Vi benytter anledningen til å sparke opp en vidåpen dør: Man lever nå i Informasjonssamfunnet. Dette har noen essensielle konsekvenser for de som lever midt i informasjonsstrømmen - og det gjelder de fleste av oss: 

Problemet består ikke i å skaffe til veie relevant viten, men å sile bort irrelevant informasjon. 

Dette er ikke så enkelt. Det blir vanskeligere når man ikke vet nok om hvordan informasjonen er sanket inn. Hvem er spurt? Hvordan var spørsmålsstillingen? Når ble det spurt? Og så videre. Feilkildene er legio. Dette vet samfunnsvitere mye om. Det kan oppstå problemer når gallupbyråer, som lever av å produsere statistisk informasjon, kun kommuniserer med journalister, som oftest savner faglig ballast til å veie informasjonen. 

«Alt brosjyrene ikke forteller» er tittelen til Adresseavisens presentasjon av bilaget «stud.mag.» Men saken er at brosjyrene forteller ganske mye, i grunnen. Igjen: Mangel på informasjon er oftest ikke problemet. 

Og så var det dette med magafølelse og å 'finne seg sjæl.' Velger unge studenter utdanningsløp etter en sjekkliste, hvor den enkelte profesjons sosiale status, etterspørsel og lønnsutsikter krysses av? Eller velger vi ut fra det vi føler er det rette for akkurat oss selv? 

'Nyere forskning viser' (sic) at overinformering lett leder til apati. Vi som jobber midt i informasjonsflommen, har et ansvar for å sile og bearbeide det som passerer oss. Det er ikke lett. Spesielt ikke når surveybyråene stiller inn sine mitraljøser. 
   

to