NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Lav IQ gir fedme 

«Lav IQ gir fedme i høy alder og stor sannsynlighet for blærekatarr» Eller: dårlige presseoppslag gjør forskere surmavede. 

Verken forskning eller forskningsformidling er noen enkel sak; kanskje burde både forskere og formidlere tatt begge deler mer alvorlig? Det synes dessverre som det motsatte er i ferd med å skje. Mediene, spesielt løssalgspressen, publiserer i store mengder forskningsresultater som ofte framstilles på en svært enkel måte og med et nivå på de kausale forklaringsmodellene som burde fått en ex.phil.-student til å gremmes. Nå er vel de fleste av oss såpass oppegående at vi kan se med et skjevt, om enn uansvarlig, smil på disse oppslagene; de gir opphav til mange vitser rundt lunsjbordene. Det går også helt fint - så utrolig det enn høres ut - å holde seg borte fra disse avisene. 

Så enkelt er det ikke med den avisa som kaller seg «Universitetsavisa» og som på et eller annet tidspunkt blei til et organ ved NTNU. Denne avisa sendes til samtlige ansatte ved NTNU og SINTEF. Den inneholder informasjon om universitets- og forskningsmiljøet i Trondheim som gjør den interessant å lese. Men avisa har også andre ambisjoner enn å være et rent informasjonsorgan; den tar på seg forskningsformidling med en viss journalistisk vri. Dessverre har vi spesielt i det siste kunnet se oppslag som til tider overgår løssalgspressen når det gjelder pinlig enkle forklaringsmodeller og resultater. 

Nå kan ikke all skyld legges på mediene eller Universitetsavisa i denne sammenhengen. Som forsker vet man at det finnes en god del forskning hvor den kompleksiteten som alltid finnes i eller rundt et forskningsobjekt reduseres til enkle faktorer som deretter settes inn i et «hvis A, så B»-skjema. Nylig hørte vi, i media riktignok, om en forsker på seniornivå som forklarte et litterært uttrykk hos en forfatter med en teori om at forfatteren var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn som eneste forklaringsnøkkel. Enkelte forskere er heller ikke redd for vel vitende å vulgarisere sin egen forskning i en evig kamp etter forskningsmidler; «målet helliger midlet» er dessverre en mye brukt norm. 

Forskerne har opplagt mye å gjøre i egne rekker, ikke minst når det gjelder det ansvaret man har i forskningsutdanningssammenheng. Når studenter beveger seg i løssalgsretning, må den ansvarlige lærer sørge for å få lagt om kursen. 

Forskernes ansvar fratar imidlertid ikke mediene deres ansvar. Selv om man ikke kan forlange en vitenskapelig innsikt hos en journalist, så må man kunne forlange en normal vurderingssans og en viss innsikt i enkelte forhold i vår verden og andres verden, nåtidig som fortidig (kort sagt det som med et visst misvisende uttrykk kalles for kulturell dannelse). I alle fall bør et slik krav gjelde for den som jobber i ei avis med nære kontakter til en forskningsinstitusjon hvor det heldigvis foregår mye sunn forskning. 

   
Thomas Dahl
Forsker SINTEF Teknologiledelse IFIM
    
   
Vi regner med at innsenderen særlig refererer til forrige nummers førstesidetitler («Lite utdanning gir lav fødselsvekt» og «Samlivsbrudd øker faren for prostatakreft») og kan bare bøye nakken i skam. Det er påvist en samvarians - men det er altså ikke det samme som at noe årsaksforhold foreligger. For ordens skyld: Det var i våre forsidehenvisninger sammenblandingen skjedde. Selve sakene var forhåpentligvis mer edruelige. Red.