Ny plan foreslår at etter- og videreutdanning de nærmeste årene prioriteres like høyt som grunnutdanning.

Å si at NTNUs virksomhet innen etter- og videreutdanning i dag ligger på et lavere nivå enn ønskelig, er neppe så veldig kontroversielt. Mer kontroversielt er det kanskje å foreslå at universitetet de nærmeste fem årene prioriterer slik virksomhet like høyt som grunnutdanningen. Skal slike ord tas til følge, ruller nemlig millionene fort. Og hvem skal ta seg tid til å etterutdanne tidligere tiders kandidater, når de fleste av NTNUs lærere synes de har mer enn nok med å få fra seg de ordinære studentene?

Ikke desto mindre er nettopp dette ett av forslagene som reises i den ferske strategi- og handlingsplanen for NTNUs etter- og videreutdanningsvirksomhet i årene 1998 - 2003. Den er levert av EVID (Etter- og videreutdanningsutvalget ved NTNU) og er i disse dager på høring.

Vil være landets beste

Etter- og videreutdanning er på den politiske dagsorden i sterkere grad enn noen gang før. Buer-utvalget har levert sin innstilling. Skolereformene skyller over landet. Sivilingeniørstudiet er utvidet. Og næringsliv og forvaltning viser stadig større interesse for samarbeid med NTNU. Dette er dermed et naturlig tidspunkt å vurdere forholdet mellom grunnutdanning og etter- og videreutdanning i et nytt lys på, mener EVID.

Planen er foreløpig av generell karakter. I tillegg til å slå fast den nevnte prioriteringen, og at omfanget av etter- og videreutdanning skal økes betydelig, presiserer den at NTNU skal utgjøre Norges fremste miljø for slik virksomhet innen teknologi, medisinsk teknologi, teknologiledelse og kurstilbud til skolesektoren. Tilbudene skal ligge på internasjonalt nivå, og det skal gis tilbud i alle NTNUs fagområder. Det heter også at NTNU skal være den foretrukne samarbeidspartneren for kompetanseutvikling for næringsliv, forvaltning og skole, og sammen med disse engasjere seg i utviklingsprosjekter og bedriftstilpasset etter- og videreutdanning.

Videre skal NTNU være ledende i bruk av teknologi til undervisning og formidling, og utdanningstilbudet skal være fleksibelt. Det skal benyttes undervisningsmetoder som gir dyptgripende kunnskapstilegnelse og være tilpasset kursdeltakerens arbeidssituasjon, og det skal arrangeres konferanser og seminarer på høyt internasjonalt nivå.

Store ord?

Fromme ønsker og store ord? - Ja, foreløpig, medgir EVIDs
leder, Asbjørn Rolstadås. - Fordi dette først og fremst er en overordnet strategiplan og dermed bare trinn 1 i en større prosess. Men hvis den går inn som ett av NTNUs strategidokumenter, vil den gi noen viktige føringer.

- Som vil koste NTNU millioner på millioner?

- Vi vil måtte møte en rekke utfordringer, ja. Som for eksempel spørsmålet om hvem som skal ta all denne undervisningen. Det vil være nødvendig å inngå strategiske allianser med personer og miljøer utenfor universitetet. Dette har vi gode erfaringer med også i dag. Men vi må være klar over at vi snakker om et betalingsdyktig marked, og at det forutsettes at virksomheten blir økonomisk selvbærende, sier Rolstadås. - Og hvis vi mener noe med at vi vil være best, vil det også måtte koste noe.

Vil flytte makt

I dagens vrimmel av etter- og videreutdanningstilbud ved NTNU er det en rekke aktører, hvor de største er SEVU (Stiftelsen for videre- og etterutdanning, hovedsakelig knyttet til Gløshaugen), SEU (Senter for etterutdanning, hovedsakelig innrettet på lærere), ULA (Utdanningssenter for ledelse og administrasjon) og Den Norske Lægeforening. EVIDs plan omfatter en betydelig opprydding i denne aktørjungelen, ved å foreslå at den rent administrative virksomheten legges til én stiftelse, som kan være et noe omorganisert SEVU. Virksomhetene ved SEU og ULA foreslås organisert som studieprogram, EVID behandler søknader og godkjenner nye kurs og programmer, mens NTNUs Studieavdeling får ansvaret for felles markedsføring. Forøvrig ønskes virksomheten organisert i fakultære og multifakultære programmer, der fakultetene og programstyrene vil være de sentrale aktørene i planlegging og gjennomføring.

Akkurat denne flyttingen av makt fra eksisterende stiftelser og ned i Studieavdeling og fakulteter, kan komme til å bli et stridens eple i den videre behandling av planen. Men forøvrig har såvidt mange personer og instanser fått sagt sitt på forhånd, at Asbjørn Rolstadås regner med at den vil være spiselig for det fleste. Planen skal opp i Kollegiet i løpet av våren.

Strategi- og handlingsplanen foreslår følgende satsingsområder for perioden 1998-2003:

1. Utvikling av tverrfaglige programmer - spesielt innen prosjektledelse, IT, miljøteknikk, bærekraftig produksjon, organisasjon/ledelse og medisinsk teknologi.

2. Formidling med vekt på ny teknologi.

3. Opprettelse av utviklings- og samarbeidsprosjekter med næringsliv og offentlig virksomhet.

4. Initiere forskning på nye formidlingsformer i etter- og videreutdanning: bruk av forskjellige teknologier, IT-didaktikk, organiseringsformer, virkninger i bedrifter og offentlige virksomheter etc.