Tjenerskap, herskap og andre skapelser...

«Ord, som verden så forarger; ord i intervju -ennå mer forargerlig!»

En liten vri på salig Wergeland kan være tjenlig som introduksjon til noen refleksjoner omkring hva jeg egentlig mente med mitt innlegg på lederseminaret på Røros. Det forargerlige ord «tjenerskap» har fått ufortjent stor oppmerksomhet i ettertid. Innlegget jeg holdt før et gruppearbeid om NTNUs hovedprofil, var et 10 minutters «bestillingsverk» av ledelsen, og het: «NTNU ? et universitet med en hovedprofil. Hvilke konsekvenser har dette?»

Med utgangspunkt i Underdalutvalgets mange ord om NTNUs hovedprofil, NTNUs Charter, og ikke minst ett av NTNUs mål, vedtatt i Kollegiet 20.12.96, nemlig «NTNU skal være et internasjonalt ledende universitet innenfor sitt hovedområde ? teknisk-naturvitenskapelig forskning og utdanning», kom mitt hovedpoeng:

Nøkkelen til å være internasjonalt ledende er en dyktig vitenskapelig stab. Det er den vitenskapelige stab som utgjør «primærnæringen» ved et universitet. Til slutt i innlegget, som et slags spissformulert utropstegn, minnet jeg den etter hvert noe døsige forsamlingen om administrasjonens oppgave. Som det framgår av intervjuet med professor Geir Moe i forrige nummer av Universitetsavisa, sa jeg at «administrasjon kommer av det latinske ord administrare, som betyr å tjene, «altså er administrasjonen tjenerskapet..» (de to punktum var med på lysarket).

I ettertid var Universitetsavisa (til min skuffelse kun) interessert i problemstillingen rundt de administrative enheters vekst ved NTNU, og intervjuet meg og andre i den forbindelse. Det framgår tydelig at såvel administrasjonen selv, som de vitenskapelige ansatte, mener at utviklingen er foruroligende. En av NTNUs dyktige byråkrater, Rune Tranås, var i et intervju i forrige nummer av Universitetsavisa inne på et meget vesentlig poeng, som gjelder oss alle, uansett hvilken funksjon vi har i systemet: «I dag er det mange i administrasjonen som spør seg i det stille om vi holder på med de riktige tingene og om vi gjør dem på en riktig måte.» La oss håpe at slike spørsmål kommer ut fra det stille og konverteres til konstruktive ORGUT-innspill.

Som svar til deg, Bjørg Ulsaker, du som ble så sint på meg i forrige nummer av Universitetsavisa, men likevel ga meg en sjanse: «Hvis du er dårlig til å uttrykke deg, kan jeg være overbærende...»; jeg har nok ikke fortjent din overbærenhet denne gang. Jeg håper dog du har sans for humoristiske formuleringer, og ikke projiserer andre meninger inn i dem enn de opphavsmannen har. Jeg hadde faktisk ikke forestilt meg at noen i Norge kunne bli sint eller såret ved spissformulert bruk av ordet «tjenerskap», siden det norske egalitære samfunn i minst to generasjoner har utviklet en solid sosialdemokratisk tradisjon, og således har brakt fordums «tjenerskap» på betryggende avstand. For den som ennå ikke har blitt intervjuet: Et kort-intervju er en fortettet sjanger styrt av intervjuerens vinkling, der du nettopp ikke får sjansen til å si alt du mener om en sak. Dersom du, Bjørg Ulsaker, er interessert i mine meninger om og smule innsats for styring, slik du kontant oppfordrer det vitenskapelige personalet til i en spissformulert(?) sluttsats: «Slutt med å syte og klage, sett i gang med å styre, og ikke oppfør dere som et servilt tjenerskap både overfor departement og eget byråkrati», så byr jeg på en prat over en kopp kaffe.

Einar J. Aas, spissformulør


forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt