NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Ultraulyd II

Berge Solberg er uenig i min omtale av Adressas behandling av ultralydsaken. På noen punkter viser han at han ikke har lest mitt innspill godt nok før han tok til pennen. Jeg vet selvfølgelig at ultralydsaken har vært omtalt i andre medier, til dels voldsomt. Men påstanden om øredøvende pinlig taushet gjaldt «de sistnevnte oppslagene» (sitat), konkret beskyldningene om hemmeligholdelse og anmeldelsen for uredelighet.

Det er sterkt ønskelig at medier setter teknologisaker på dagsorden, og dette var en glimrende sak. Måten de fleste andre medier har gjort det på, har jeg da heller ikke kritisert. Men Adressas behandling av saken ser ut til å komme fra et miljø hvor tankenes diversitet har vært meget liten. Det er interessant å lese Rolf Rolfsens kronikk av 27/3-99, hvor han fullstendig og ukritisk omfavner hovedtanken i Bjørkums bok «Annerledestenkeren», samtidig som har sitter i en redaksjon som i denne saken ikke har satt en eneste alternativ tanke på papiret.

Hvis Solberg mener Adressa har presentert saken balansert og med tvisyn, så kan det kanskje skyldes at alle tanker han har hatt om ultralydsaken, ble berørt. Men det finnes mange spørsmål som en kritisk journalist burde ha stilt seg, men hvor enten fantasien eller viljen har manglet. Jeg skal i all beskjedenhet nevne noen:

- Er det ikke et paradoks at de som mener å forvalte den beste etikken, lekker konfidensielle rapporter til pressen- Er det en riktig måte å bidra til å skape debatt-

- Mange som har mistet en tvilling, kunne ha reddet begge hvis man hadde diagnostisert tilstanden med tidlig ultralyd. Hvorfor har ikke Adressa klart å finne fram til så opplagte fordeler-

- Er det ikke et etisk problem at en lege som finner et barn med to hoder, skal ha pokerfjes, eventuelt lyve til den gravide om hvorfor han ble så stille, og ikke la kvinnen få vite noe- Dette er den umiddelbare konsekvens av et forslag til endringer i prosjektet, et forslag som Adressa roste.

- Mange av de fantastiske resultater man har oppnådd med ultralyd de siste årene, skyldes forskning som blant annet Adressa har omtalt som unyttig. Skal vi avskjære oss fra slike muligheter for framtiden, eller overlate den salgs til miljøer som er «mindre etiske» enn oss-

- Har ikke de som stoppet prosjektet, et ansvar for å klargjøre hvilke framskritt og muligheter de har sagt nei til-

- I dag undersøkes 25% av alle gravide med tidlig ultralyd ut fra medisinske årsaker. Er dette mindre problematisk- Er etikken entydig, eller er den også gjenstand for en kost/nytte-vurdering-

Selvfølgelig finnes det svar på disse spørsmålene, og på mange andre spørsmål i samme retning. Men Adressa interesserte seg ikke for spørsmål som ikke ledet den veien de ønsket. For et menighetsblad er det naturlig, ikke for en avisredaksjon. Holdningene er litt for tydelige når Adressa proklamerer at prosjektet er stoppet med en overskrift som ser ut som en prosaversjon av «Seier'n er vår.»

Jeg har samlet alle (tror jeg) oppslag og innspill i Adressa om saken i høst, og det er disse oppslagene jeg baserte mitt innspill på. Det er bare å se på plasseringer, språk, valg av overskrifter og så videre, så ser man tydelig at alle kampanjejournalistikkens knep er benyttet. Opplagt ut fra en arrogant visshet om at ingen kom til å kritisere dem for det.

Martin Ystenes