IT Fornebu
Som tidligere NTNU-student av den berømte
68-generasjonen er det med stor glede jeg har fulgt vekst og
utvikling av studietilbudene i Trondheim. Den gang het det riktignok
Norges Lærerhøyskole for meg som studerte filologi, og
vi hadde lokaler på Rosenborg, mens kjæresten min, som
jeg nå for lengst har feiret sølvbryllup med, gikk på
NTH. Det var for så vidt det viktigste «samspillet»
mellom fagdisiplinene den gang - med møtested «Samfundet».
I 1991 la Stortinget grunnlaget for det såkalte
Norgesnettet for høyere utdanning og forskning.
Norgesnettet skulle sikre en klar arbeids- og funksjonsfordeling
mellom lærestedene. For å sikre solide fagmiljøer,
skulle hoveddelen av grunnforskningen foregå ved de fire
universitetene og de eksisterende vitenskapelige høyskolene.
Hovedansvaret for teknologisk utdanning på et høyere
nivå for sivilingeniørutdanning og for teknologisk
forskning, ble lagt til Trondheim. Det ble samtidig understreket
at det er viktig med et godt organisert samarbeid mellom
universitetene og de statlige høyskolene og at kompetente
forskningsmiljøer i det regionale høyskolesystemet
skal spille en viktig rolle.
I 1995 opprettet Stortinget NTNU - med en særskilt
forpliktelse til å fremme samspillet mellom teknologi,
naturfag, humanistiske fag, samfunnsvitenskap og medisin. Jeg vet
at NTNU har laget en strategi for å sikre et slikt samspill,
og jeg synes det skal bli spennende å se om en lykkes med
dette. I det såkalte nye kunnskapssamfunnet har NTNU et
stort og overordnet vitenskapelig ansvar for den offentlige
IT-utdanningen i Norge, inkludert sivilingeniørutdanningen.
NTNU skal selvfølgelig samarbeide med de øvrige
universitetene og høyskolene i tillegg til å bidra
til økt teknologisk kompetanse i næringslivet. Dette
dreier seg også om et samspill. Bedriftene utvikler i dag både
egen kompetanse, forskning og produktutvikling. Internasjonal
konkurranse og økende globalisering krever industrielle
samarbeidsstrukturer som styrker nyskapingsprosessen.
Universitetene kan og må her spille en vesentlig rolle - i
et samspill med industri og regionale forskningsmiljøer.
Stortinget har nettopp behandlet IT-Fornebusaken. Jeg har
selv fulgt saken med særlig henblikk på den betydning
den kan få også for utviklingen i vårt eget
fylke, og de tunge teknologisk-vitenskapelige miljøer, i
Trondheim. IT-Fornebu skal utvikles i et samspill mellom
IT-bedrifter og et kunnskapssenter som gir etter- og
videreutdanning. IT-senteret på Fornebu vil gi
NTNU et ekstra løft, og det vil være svært
interessant å ha kontakt med bedrifter som jobber i front i
datateknologien. Muligheten for studenter fra Trondheim til å
avslutte sine studier med hovedfag eller doktorgrad ved
IT-Fornebu, vil styrke Trondheims posisjon som nasjonalt
tyngdepunkt. SINTEF og NTNU gjør klokt i å
etterstrebe en sterk posisjon innen forskning og utdanning ved
IT-Fornebu og dermed styrke sin konkurransekraft. Ledelsen ser
heldigvis mulighetene, de forstår den sterke veksten vi vil
få på dette fagområdet, og de har forlengst
forstått at næringen og konkurransen er internasjonal.
La det være sagt, IT-Fornebu skal ikke bli noe nytt
universitet, og selvsagt ikke noe privat universitet.
Arbeiderpartiet har presisert at utdanningsdelen av IT- og
kunnskapssenteret på Fornebu skal styres og organiseres
gjennom et samarbeid mellom eksisterende offentlige
utdanningsinstitusjoner. Den offentlige styringen er viktig -
fordi det må være like vilkår i konkurranse om lærerkrefter
når det gjelder bl.a. lønnsbetingelser. Og ikke minst
må det være lik tilgang til studium for hele
befolkningen.
Dette er en utdanningspolitikk det heldigvis er bred enighet om
i Norge Mulighetene til å nå frem til alle regioner
styrkes sterkt, nettopp gjennom IT og fjernundervisning. Jeg har
presisert og fått bekreftet at NTNU og SINTEF skal være
sentrale premissleverandører for kunnskapssenteret på
Fornebu. Dette betyr at det teknologisk-vitenskapelige miljøet
i Trondheim ikke skal svekkes, men derimot styrkes. Verden blir større,
NTNU vil fortsatt være i vekst og utvikling, og det er
nesten like morsomt å være med å legge
premissene i Stortinget som det var å være student i
Trondheim. Gunhild
Øyangen
stortingsrepresntant Ap |