Den første ISFiT-deltakeren er på plass i festivalbyen. Det er Guillermo Pérez fra Argentina.

Så var det rett før...                                                 Foto: Erik Prytz Reitan

Guillermo Pérez har vært i Trondheim før. På forrige ISFiT-festival, i 1997. Det ga slik mersmak at den unge studenten fra universitetet i Bahía Blanca, Argentina, satte alt inn på å komme tilbake. Og denne gangen passet han på å komme så tidlig at han kunne ta seg en uke som ulønnet hjelpefunksjonær på ISFiT-kontoret. Der han forlengst har lært seg alle norske fraser som hører med når man trakter kaffe og skjenker te. For Guillermo har det praktiske ordnet seg: Han har både seng og frokost, hos en medfunksjonær. Men fortsatt mangler senger til nesten halvparten av de 400 deltakerne. 

Veien til kjøleskapet

- Folk tror det er så mye arbeid med å ha en ISFiT-deltaker boende i ti dager. Men det kreves ikke mer av vertskapet enn at de rigger til en madrass og viser hvor kjøleskapet står, understreker mediekontakten i ISFiT, Thorleif Jacobsen. - Natteleie og frokost er alt som trengs, resten ordner ISFiT. Studenten vil være opptatt nesten hele døgnet og krever verken tid eller omsorg. 
Dessuten snakker alle festivaldeltakerne engelsk, så ingen vil bli stående håndfalne med et menneske som bare snakker kinesisk eller portugisisk eller swahili - om nå det skulle være grunn til å vegre seg. 
Festivalarrangørene kan ikke lokke med ågerleier, eller med husleie i det hele tatt, til en ISFiT-vert. Men den som huser en slik student, vil få gratis adgang til utvalgte arrangementer og fester. 
Nå er det ikke slik at 200 studenter blir satt på første tog eller fly hjem, om det ikke ordner seg med husrom. Da blir det flatseng i gymsaler og tilfluktsrom. Men det ville jo vært hyggeligst om de 400 studentene vendte hjem til sine 100 hjemland med begeistrede meldinger om trøndernes hjerte- og husrom... 

Venner for livet

Guillermo Pérez er en varm tilhenger av ISFiT-tankegangen: at unge mennesker fra hele kloden, med ulik bakgrunn og kultur, er sammen i ti dager for å snakke om viktige ting. At de rekker å bli godt kjent, at det er tid til både alvor og moro, at mange av dem fortsetter å holde kontakten. - Et slikt arrangement gir deg ny forståelse og kunnskap, og forandrer ditt syn på verden, mener han. 
Selv har han siden forrige festival hatt besøk hjemme i Argentina av ei svensk jente han traff på ISFiT 97, og når årets festival er ferdig, har han tenkt seg på besøk til Israel. Der har han også en venn fra forrige gang. 
Dessuten har han ved sitt eget universitet kopiert ideer han fikk i Trondheim for to år siden. - Ei svensk jente jeg snakket med, fortalte om hvordan de hadde velkomstuke for nye studenter ved hennes universitet. Nå har vi også begynt med det. Og på en nasjonal studentsamling vi hadde, kopierte vi ISFiT-konseptet med ti dagers arrangement og vertsfamilier, forteller Guillermo Pérez fra Bahía Blanca, Argentina.