NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
- Helseimperialister gjør folk syke

Fører et overivrig helsevesen til at folk føler seg sykere enn hva de faktisk er? - Ønsket om å forebygge sykdom kan føre til en skadelig helseimperialisme fra en stand som ønsker å gjøre seg stadig mer uunnværlige, sier førsteamanuensis Irene Hetlevik ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.
 

Når er blodtrykket så høyt at helsevesenet finner grunn til å heve pekefingeren? Gensene for hva som defineres som "helserisiko", kan settes så lavt at de omfatter et flertall av oss, sier førsteamanuensis Irene Hetlevik. Foto: Erik Prytz Reitan

Hetlevik er også spesialist i allmennmedisin ved Ranheim legesenter. Hun er i ferd med å fullføre en doktoravhandling som tar for seg kliniske retningslinjer når det gjelder legers risikovurdering. Dette arbeidet er utført i regi av Samfunnsmedisinsk forskningssenter, Verdal og NTNU. Hun har sett på hvordan legene forholder seg til slike retningslinjer i praksis innenfor tre bestemte områder: høy kolesterol, diabetes og høyt blodtrykk. 
Hvor går grensa for når du kan sies å ha et helseproblem? Vi voksne, friske norske kvinner og menn møter den grensa stadig tidligere. Et godt eksempel er vurdering av hva som er passelig og hva som er faretruende høyt blodtrykk. Et annet eksempel er masseundersøkelser av den friske normalbefolkningen - såkalte screeninger hvor man undersøkes for om man er i et tidlig stadium av brystkreft, kreft i prostata, og liknende. Vi har vent oss til å tro at slike masseundersøkelser bare er av det gode. For tenk om vi bærer i oss kimen til en dødbringende sykdom - helt uten å vite om det? 
Til neste år starter en masseundersøkelse hvor alle kvinner i Trøndelag mellom 50 og 69 år vil få tilbud om mammografi. Helsedepartementet har bestemt at trøndelagsfylkene skal få sju millioner kroner for å sette i gang prosjektet. 
Men verdien av slike undersøkelser er ofte oppskrytt. Effekten er langt mindre enn vi tror, og mange skremmes opp uten grunn, hevder legeforsker og lege Irene Hetlevik. 
- Når 10 000 kvinner over femti år screenes med mammografi i en periode på sju år, vil fire liv kunne spares. 1500 av kvinnene vil imidlertid få tilbakemelding om at mammografien ikke var normal, de aller fleste av disse uten at det til sist blir påvist sykdom. Det er derfor et stort potensial for å skape frykt og uro hos disse 1500 kvinnene, for at fire liv spares. Problemet i dag er at man i liten grad drøfter hvilke helsekonsekvenser det kan ha å få beskjed om at man kanskje har brystkreft - selv om man altså er fullstendig frisk, sier Hetlevik. 

Blodtrykk

Irene Hetlevik har vært med på å lage Norsk Selskap for Allmennmedisin (NSAM) sitt handlingsprogram for høyt blodtrykk. Hva er da et for høyt blodtrykk? Risiko for hjerte- og karsykdom øker fra de helt lave trykk. Et blodtrykk på 140/90 er litt farligere enn 130/80. Men det fins ikke noe naturlig nivå der vi kan si at risiko starter, poengterer Hetlevik. 
- I USA har man i mange år anbefalt at blodtrykk over 140/90 skal følges opp i helsevesenet. Dette har også hjertespesialister i Norge anbefalt. I så fall anbefaler man at 59 prosent av alle over 40 år - 950 000 nordmenn - skal ha slik oppfølging, sier hun. De aller siste retningslinjene i USA går ennå lengre: Grensa for helserisiko er nå satt ned til 135/85, noe som bringer majoriteten i denne gruppen inn under ’risikoparaplyen.’ 
Dette blir fort dyrt og ressurskrevende. 
- Hvis man ikke bare skal påvise risiko, men også bruke tid på å redusere risiko, kan vi beregne at en femtedel av konsultasjonene i primærhelsetjenesten går med til å følge opp personer over 140/90 i blodtrykk, sier Hetlevik. 
Dette har både en kostnadsside - og en etisk side. Hetlevik er kritisk til den rollen som det moderne norske helsevesen har tiltatt seg. 

Risikoepidemi

- Helsevesenet har, uten å drøfte sitt mandat, gått inn for å lete etter risikofaktorer hos individet. Vi kan her tale om en form for helseimperialisme, sier hun. 
Bakgrunnen for dette er at man ved å gjøre store helseundersøkelser har klart å påvise sammenheng mellom en risikofaktor som for eksempel blodtrykk, og framtidig sykdom - hjerneslag eller hjerteinfarkt. Man har så gitt anbefalinger til legene om å avdekke risiko. Høyt blodtrykk var første risikofaktor som legene skulle avdekke ved målinger. Flere faktorer har kommet til etter hvert: 

• forhøyet kolesterol, 
• forhøyet blodsukker 
• for lav beintetthet 
• tidlige stadier av kreft i 
 livmorhals, bryst og 
 prostata 

- Det må forventes at flere faktorer kommer til, siden dette i stor grad dreier seg om at helsevesenet blir flinkere til å spå hva en person skal bli syk og dø av, sier hun. 
På denne måten vil det å avdekke risiko egentlig gjelde hele befolkningen. Noen vil ha risiko for én sykdom og noen for en annen. Men denne kunnskapen har ofte svært begrenset verdi, dersom man ikke kan gjøre noe med problemet. For å sette det på spissen: Du kommer til doktoren til rutinesjekk, i den tro at du er frisk. Så fortelles du at du er havnet en risikogruppe for en eller annen sykdom - men det er ingenting å gjøre. Så hva skal man da med sin nyervervede innsikt? Annet enn å bli engstelig. 
- Å avdekke risiko har vært en nærmest selvfølgelig del av arbeidet til primærlegene. Det er blitt tatt som en selvfølge at personer som oppsøker helsevesenet, ønsker å bli gjort oppmerksom på sine risikofaktorer. Folk etterspør i stor grad dette uten at de har mulighet for å bedømme gevinstene og ulempene. Fagpersoner er via mediene ofte pådrivere for stor etterspørsel etter risikopåvisning. Men ulempene ved å gi en person en risikomerkelapp, er i liten grad vært drøftet i helsevesenet - selv om primærlegene i det daglige kan observere at det kan skape uro og bekymringer, sier Hetlevik. 
For dårlig informasjon 
Moderne forebyggende behandling som er basert på statistisk risikovurdering, baserer seg på prinsippet om at dersom én av hundre kan reddes ved en bestemt behandling, får alle hundre denne behandlingen. 
- Når det gjelder blodtrykk eller kolesterol, vil pasienten ofte bli fortalt at dette er forbundet med fare og at behandling bør iverksettes. Pasienten har i liten grad fått informasjon om hvor stor faren er og hvor stor nytten er ved å ta tabletter. Det er ikke urimelig å anta at hver pasient som regelmessig tar kolesterolsenkende medisiner, tror at han har en helseeffekt av å gjøre dette. Men hvem er denne ene av de 200 middelaldrende menn som etter å ha tatt kolesterolsenkende medisin i 4,9 år spares for å dø av hjertesykdom? De øvrige 199 får ikke denne gevinsten. Noen flere kan spares for et ikke-dødelig infarkt. Mange vil derimot kunne få bivirkninger av behandlingen ? uten å ha noen nytte av den, sier Hetlevik. 
I dag har legene liten mulighet til å forklare risiko og terapieffekt på en måte som muliggjør personlige valg for pasientene. Sjansene er store for en medisinering som noen kanskje ville takket nei til hvis de fikk forståelig informasjon sier Irene Hetlevik. 

TEKST: TORE OKSHOLEN