|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: |
| Bøker om kopper og jern
I Norge er kopperframstilling fra egen malmer nå historie. Men det var en historie som spilte stor rolle for både staten og de menneskene som var involvert i driften. I mange bygder var kopperdriften en viktig næringsvei: Noen arbeidet i gruvene, andre hogg ved og brente trekull, andre igjen drev med smelting, og mange kjørte malm, ved, trekull, eller proviant til verkene mens kopperet gikk motsatt vei. Da smelteovnen i Sulitjelma ble stoppet i 1997, var det slutt på framstilling av norsk kopper fra egne forekomster. Men historien til den nordafjellske kopperproduksjonen, den er bevart for all ettertid mellom to permer. Det har Arne Espelund, professor emeritus i metallurgi ved NTNU, sørget for. I «Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt» skildrer han og en rekke medarbeidere teknologien bak den viktige næringa, med spesiell vekt på smeltinga før og etter de store endringene på 1880-tallet. Framstilling av jern og stål har spilt en vesentlig mindre rolle i Norge i nyere tid, sett med europeiske øyne, men nordmenn har faktisk drevet en betydelig jernproduksjon fem ganger i vårt lands historie, hver gang med ny teknologi. Sannsynligvis begynte vi å lage jern allerede 300 år før Kristus. Også denne historien har Arne Espelund skrevet ned. «Bondejern i Norge» er delvis et opptrykk av Ole Evenstads skrifter om jernframstilling fra 1782, og delvis formidling av Espelunds egne forskningsresultater på området. Begge bøkene er gitt ut i hardt omslag på Arketype forlag, og koster et sted rundt 200 kroner. TEKST: LISA OLSTAD
|