NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Skråsikkert om framtida

«Gemini» er på gata med sin visjon av Norge anno 2030. Det er blitt et interessant skrivearbeid - ikke minst på grunn av den skråsikre teknologioptimismen vi her får presentert.

Tidsskriftet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Sintef og NTNU, har satt seg fore å vise oss hvordan hverdagen vil se ut en generasjon fram i tida. Forskere fra ulike disipliner innen teknologi og naturvitenskap er premissleverandører. Artiklene er sydd over samme lest - perspektivet er enkeltmenneskets, premisset er entydighet: Det tvetydige er fraværende.

«På terskelen til et nytt århundre føler vi behov for å trekke utviklingslinjer og skissere trender for hvor vi stevner videre.» Slik innleder redaktøren sin presentasjon av framtidsreportasjene. Målet er med andre ord å si noe allment om hvordan morgendagen vil arte seg. Så lenge dette er hensikten, er det med resignasjon vi registrerer at politikk og kultur er fraværende perspektiver i denne reportasjesamlingen. Hvordan er det mulig å beskrive hverdagen anno 2030, uten å for eksempel spørre om vi fortsatt lever i et demokrati eller ikke? Det ville også være interessant å spekulere på hvordan våre samvær med våre barn er, hvordan vi har det med partnerne våre - forutsatt at monogame forhold fortsatt dominerer om 30 år.

Slike spekulasjoner er vel så interessante som hvor intelligent bilen vår er blitt.

«Velkommen til framtida,» skriver Geminis redaktør og ønsker velkommen til en serie optimistiske framtidsdrømmer hvor ny teknologi gjør hverdagen enklere for oss alle. Bilene er blitt supersmarte - de passer seg selv og legger kursen mot nærmeste verksted når bremsesystemet trenger ettersyn. På sykehusene repareres vi ved hjelp av nano-teknologiske mikroroboter. Men vil dette bli hverdagen for folk flest -eller blir det en utopi virkeliggjort kun for de få? Avansert legevitenskap er tilgjengelig også i dag, likevel må kreftsyke vente i månedsvis på resultatet av livsviktige celleprøver. Trendframskriving er den enkleste formen for framtidsforskning. Ting fortsetter som i dag, bare med litt mer av alt. Teknologiske produkter blir mindre, mer intelligente, mer integrerte, enklere å bruke. Overført på samfunnslivet tilsier trendframskriving at vi blir mer politisk apatiske, mer egosentriske i vår jakt på selvoppfyllelse - og vi slutter snart helt å lese bøker.

Men en trend brytes før eller siden. To eller flere trender krysser hverandre, og avgjørende vendinger skjer. Hva som kommer ut av slike vendinger er prinsipielt umulig å forutsi. Derfor bør framtidsvisjoner ha tvisynet som ledestjerne - framfor skråsikkerheten.

to