NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 


I glasshuset
De sitter i glassbygningene på Dragvoll, og noen av dem
kaster av og til stein.

Harvard, avdeling Trondheim?

Hva er forskjellen mellom en barneskole og et universitetet? Humoristene blant oss vil vel svare: «forsvinnende», men det er en annen sak. Det korrekte svaret i dag er at ingen tror at norske barneskoler vil bli utkonkurrert av nordamerikanske filialer. Universitetene derimot har ingen sjanse. Tror noen.

Gemini, bladet som markedsfører Sintef på NTNUs bekostning, bruker sitt siste nummer på å spekulere om fremtiden. Vi må vel føle oss beroliget over at NTNU i følge bladet har en fremtid (Sintef sies derimot, meget fornuftig, ingen ting om ...). Men i denne opprømtheten begynner vi kanskje likevel å bli slitne av å høre på alle dem som ikke har forstått hvorfor Norsk korrespondanseskole aldri ble kjøpt opp av Rice University.

Men altså. Gemini prognostiserer ved hjelp av en Sintef-forsker at i 2030 vil NTNU ha gått over til å markedsføre seg seg kun gjennom det gode studentmiljøet, og at det finnes Internett-tilkopling på samtlige studenthybler. «Selve studiene kan kanskje - i det 21 århundre - gjennomføres på Harvard». Fremtiden er øl, hornmusikk og søkemotorer.

I gamle dager fortalte man følgende vittighet om tyske jernbanereiser: På mange stasjoner kan man se skilt som sier «Ti minutters opphold. Ta en doktorgrad». Internett har gitt denne vitsen nytt liv. Det er relativt enkelt å skaffe seg obskure vitnemål. Men har de noen verdi i et samfunn som vi tror vil legge stadig større vekt på kunnskap?

Hva er poenget ved å studere på et eliteuniversitet som Harvard? Jo, det er selvsagt riktig at det tar seg godt ut på cv-en. Jo, det er fint å drive rundt på Harvard Square. Jo, det er flott å få anledning til å jobbe døgnet rundt. Men vil et vitnemål fra «Harvard, avdeling Trondheim» ha samme betydning? Selvfølgelig ikke. Vi vet at Harvard bruker mellom sju og ti ganger som mye ressurser pr. student som NTNU. De tiltrekker seg, delvis av den grunn, svært gode studenter og svært gode universitetslærere. Kombinasjonen av gode folk og mye ressurser er vanskelig å slå. Men ressursgrunnlaget for «Harvard, avdeling Trondheim» vil unektelig være et annet. Nordre blir heller aldri helt det samme som Massachusetts Avenue.

Nå vet vi forbausende lite om den reelle forskjellen i undervisningskvalitet mellom Harvard og NTNU. Trolig er er forelesningene bedre. Trolig er lærerne enda bedre oppdatert. Fagtilbudet er helt sikkert vesentlig bredere. Summen av dette lar seg likevel ikke formidle over nettet som kunstig kommunikasjon. Læring er nemlig mer effektiv når den er basert på ekte mellommenneskelig samhandling, slik både pedagoger og andre forteller i grunnfagsforelesningene. Uansett blir det neppe mye nettbasert veiledning og chatting med nobelprisvinnere. Nettstudentene vil i stedet møte de som ikke fikk mer interessante stillinger enn som lavtlønnede lektorer i en internettbasert kunnskapsfabrikk. Kanskje er det dem som fikk vitnemålet sitt i fjor? Og kanskje ligger nøkkelen til kvalitetsforskjellene mellom Harvard og NTNU i det som er likheten mellom Harvard og Mona Lisa, i det gåtefulle smilet?

 

 

 

Knut H. Sørensen

Professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier