Universitetsliv i Norge og USA

Tore Oksholen har vært på besøk ved Rice University i USA. Han gir en god beskrivelse av forholdene ved mange av de bedre amerikanske universitetene, spesielt når det gjelder deres vektlegging mot høy akademisk kvalitet på undervisning og forskning. (Det er å håpe at vi også ved NTNU etterhvert kan flytte fokus over fra administrative til akademiske forhold, selv om jeg dessverre merket lite til det på NTNUs nylig avholdte lederseminar på Røros.)

I Oksholens artikkel finner vi mange engelske ord som han velger å ikke oversette, og man får inntrykk av at det skyldes at forholdene i USA og Norge er så forskjellige at vi ikke har dekkende ord.

Men tuition fee kan vel trygt oversettes med skolepenger (og ratio er forholdstall). Og det norske systemet med å vurdere om man er professorkompetent ligner mye på tenure systemet i USA En amerikansk assistant professor tilsvarer førsteamanuensis, associate professor (tenured professor) tilsvarer nærmest den tidligere dosent (som ble oppjustert til professor i 1985) og (full tenure) professor tilsvarer norsk professor. En vesentlig forskjell mellom Norge og USA ligger selvfølgelig i at førsteamanuensis i Norge er en fast stilling, mens det i USA er en midlertidig stilling.

Så til betegnelsene undergraduate og graduate students som tilsvarer omtrent det vi i det klassiske universitetssystemet i Norge kaller lavere og høyere grads studenter. Oksholen oversetter undergraduates som «ferske studenter», men det holder ikke helt. Kanskje er det lettere å sammenligne med studiene på Gløshaugen som har et mer programmert opplegg som ligner svært mye på studieopplegget som tilbys i alle fag (også humanistiske) i USA. Innen teknologifag vil da undergraduate student tilsvare sivilingeniørstudent og graduate student tilsvare doktorgradsstudent eller stipendiat. (Riktignok regnes også Mastergrad som graduate studies, men innen teknologi i USA har Mastergraden (M.Sc.) nesten forsvunnet som mellomtrinn mellom lavere grad (B.Sc.) og doktorgrad (Ph.D).)