NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Debatt

Er språkfag estetiske?

I 1995 fikk gamle AVH-professorer banesår. De er nå i ferd med å røske ut pila av brystet for å se om de fremdeles er feite om hjerterøttene, og nesten samtlige sukker og er enige om at kong Lilletun ikke har fødd dem særlig godt.

Da jeg for en mannalder siden var musikklærer i lærerskolen, var det et fast innslag i årets skolerute at når det stundet til de store allmøter, enten for å ta i mot de nye studentene, eller for å gi de gamle et vitnemål om god dugleik i lærergjerninga, fokuserte rektor på musikkseksjonen og ba om «kunstnerisk». Jeg vil tro at det er slik fremdeles i høgskolene rundt om i landet. Da var det meg en tilbakevendende glede å peke på språklærerne - det være seg i norsk («nordisk») eller fremmedspråk - og spørre: Er det bare musikk som er et estetisk fag, med formidlingskravet innbakt? Eller er ikke også litteratur estetisk? Hvorfor er det naturlig at personer med div. grunn- og mellomfag i musikk skal forventes å kunne bidra formidlingsmessig med sang («lieder») og musikk, mens dette ikke er tilfelle med de som har tilsvarende utdanning i norsk litteratur?

Hvor er den formidlende, estetiske dimensjon i nordisk? Vil det være naturlig å forvente at en student med hovedoppgave om en norsk lyriker også kan stå opp og formidle lyrikerens produksjon på en medrivende måte?

Jeg vet ikke om dette aspektet ved litteraturvitenskapen har streifet fagmiljøene på Dragvoll. Jeg er tilbøyelig til å gjette på et «nei». I stedet har Dragvoll overlatt estetisk formidling til et eget institutt - som tidligere smykket seg med navnet «Drama, film og teater», og som sågar har oppnådd å få egen scene i Dragvollkomplekset.

NTNU var i 1995 lykkelig over å ha fått under sine vinger hele to estetiske profesjonsutdanninger: Musikkonservatoriet (MIT) og Kunstakademiet (KIT), og benyttet nesten en hver anledning til å stå fram med disse to «blomster i knapphullet». Så man ikke at humaniora er en hel bukett?!

Dekanus Aslastads ideal om humanistiske fag som identitetsskapende faller godt sammen med hva MIT og KIT søker å stå for. Kunst oppstår i en sosial kontekst. Denne konteksten bør vi tilegne oss, for igjen å kunne formidle kunsten videre. Konteksten omfatter både stilkjennskap, historie, framføringskunnskap, analyse og en smule intellektuell refleksjon over ens egen formidlingssituasjon og plassering i denne konteksten. Det handler altså om identitetsutprøving. Å spille en konsert handler om å utforske seg selv, hva vil jeg med dette, hvem vil jeg nå fram til osv. osv?

Kunstfagstudenter må alltid søke det sublime. De vet at de forvalter tradisjon og sin samtids estetiske bevissthet. Som sådan stiller de seg alltid laglig til for hogg. Publikums fordommer er ikke å spøke med! Og slett ikke kritikernes!!!

Å være i samspill med sin samtids estetiske bevissthet betyr blant annet å måtte kunne noe. Og her er det ikke bare tale om å være flink på instrumentet, men også å kunne noe om musikken. Vite både hva Brahms står for i musikktradisjonen, og hva han står for hos samtidens publikum.

Tor Anders Stendal

førsteamanuensis ved

Musikkonservatoriet