NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
Kunnskapen ut av forelesningssalen 

Den mest eksklusive av de akademiske institusjonene i Trondheim er den eldste av dem, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1760. Vitenskapsselskapet, som det kom til å hete på folkemunne, var for folk i Trondheim og folk på besøk i byen synonymt med museet med utstoppede eksotiske dyr, kirkesamlinger og litt til, for å være litt flåsete. Dit dro man på tur med klassen, eller en og annen søndag når verken Bymarka eller badestrendene rundt byen fristet til uteliv. 

Vitenskapsselskapets offisielle navn er så tungt og formelt at det i seg selv har skapt respekt og en viss avstand. De fleste visste rett og slett ikke om den vitenskapelige allsidighet som utfoldet seg bak den imponerende fasaden mot Erling Skakkes gate. Nå vet vi bedre. 

I tusenårsgave fikk Trondheim for to år siden prosjektet «Byen, elven og kunnskapen» av Vitenskapsselskapet og NTNU. Dette prosjektet skal ha mye av æren for at folk i Trondheim i dag ser på Vitenskapsselskapet som mer enn et miljø innestengt bak en klassisk museumsfasade. Kunnskapen klatret så å si ut av montrene og ut til folk. 

Når Vitenskapsselskapet i år følger opp med «Byen, bygdene og kunnskapen», kan det gjøres i forvissning om at det ble gjort et skikkelig markarbeid i 1997. I Trondheim er folk i nesten påfallende grad tørste på kunnskap om for eksempel den rike historien til byen og landsdelen. I og etter jubileumsåret har trondheimere i alle aldre, og sikkert mange tilreisende, flokket seg bak guidene som bokstavelig talt har gått gatelangs tilbake i historien. Bokhandlerne i Trondheim «reddet» bokhøsten på et nesten ufattelig antall boktitler om lokale, historiske emner, temaer som det store publikum vanligvis har vist beskjeden interesse for, men som plutselig gikk ut i store opplag. 

Det er nesten så en smatter på begrepet folkeopplysning - i ordets beste forstand - når en leser seg gjennom det allsidige tilbudet som prosjektet fram mot tusenårsskiftet representerer. Spranget i emner er mer enn vi trodde kunne rommes på ett lærested, og sånn sett kan «Byen, bygdene og kunnskapen» bli ett av beste argumenter for den ganske så omstridte sammenslåingen av det humanistiske og det teknologiske til NTNU. Det er ikke noen annet lærested i dette landet som kan tilby forelesninger, praktisk talt under samme tak, om både konstruksjonssvikt hos regalieskipet Wasa i 1628 og oljeplattformen Alexander L. Kielland i 1980, og om en så skjellsettende begivenhet i norsk historie som slaget på Strindfjorden i 1199. 

Det er ikke bare i antall Nobelpriser eller andre høythengende utmerkelser et vitenskapelig miljø skal måle sin kvalitet. Det er kanskje en like stor honnør til institusjonen når tusenvis av vitebegjærlige gjennom året stiller opp bare for å slukke kunnskapstørsten. Prosjektnavnet «Byen, bygdene og kunnskapen» pirrer kanskje nysgjerrigheten litt ekstra fordi det rører ved et punkt som har vært gjenstand for mye harselas i landsdelen; hva har byen arvet fra bygdene i det rike landskapet rundt Trondheimsfjorden, og hva har gått den andre vegen. 

Det er en annerledes måte å formidle kunnskap på vi nå ser. Tradisjonelt har institusjonene kalt folk til seg, til seminarer eller åpne foredragsmøter. Nå møter «kunnskapen» folk i åpne miljøer. Det kan ikke være tvil om hva publikum foretrekker. 

 
Torgeir Winnberg
reportasjeleder i TV Trøndelag ogtidligereredaktør av Arbeider-Avisa/Avisa Trondheim.