Kunnskapen ut av forelesningssalen
Den mest eksklusive av de akademiske institusjonene i Trondheim
er den eldste av dem, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
fra 1760. Vitenskapsselskapet, som det kom til å hete på
folkemunne, var for folk i Trondheim og folk på besøk
i byen synonymt med museet med utstoppede eksotiske dyr,
kirkesamlinger og litt til, for å være litt flåsete.
Dit dro man på tur med klassen, eller en og annen søndag
når verken Bymarka eller badestrendene rundt byen fristet
til uteliv.
Vitenskapsselskapets offisielle navn er så tungt og
formelt at det i seg selv har skapt respekt og en viss avstand. De
fleste visste rett og slett ikke om den vitenskapelige allsidighet
som utfoldet seg bak den imponerende fasaden mot Erling Skakkes
gate. Nå vet vi bedre.
I tusenårsgave fikk Trondheim for to år siden
prosjektet «Byen, elven og kunnskapen» av
Vitenskapsselskapet og NTNU. Dette prosjektet skal ha mye av æren
for at folk i Trondheim i dag ser på Vitenskapsselskapet som
mer enn et miljø innestengt bak en klassisk museumsfasade.
Kunnskapen klatret så å si ut av montrene og ut til
folk.
Når Vitenskapsselskapet i år følger opp med
«Byen, bygdene og kunnskapen», kan det gjøres i
forvissning om at det ble gjort et skikkelig markarbeid i 1997. I
Trondheim er folk i nesten påfallende grad tørste på
kunnskap om for eksempel den rike historien til byen og
landsdelen. I og etter jubileumsåret har trondheimere i alle
aldre, og sikkert mange tilreisende, flokket seg bak guidene som
bokstavelig talt har gått gatelangs tilbake i historien.
Bokhandlerne i Trondheim «reddet» bokhøsten på
et nesten ufattelig antall boktitler om lokale, historiske emner,
temaer som det store publikum vanligvis har vist beskjeden
interesse for, men som plutselig gikk ut i store opplag.
Det er nesten så en smatter på begrepet
folkeopplysning - i ordets beste forstand - når en leser seg
gjennom det allsidige tilbudet som prosjektet fram mot tusenårsskiftet
representerer. Spranget i emner er mer enn vi trodde kunne rommes
på ett lærested, og sånn sett kan «Byen,
bygdene og kunnskapen» bli ett av beste argumenter for den
ganske så omstridte sammenslåingen av det humanistiske
og det teknologiske til NTNU. Det er ikke noen annet lærested
i dette landet som kan tilby forelesninger, praktisk talt under
samme tak, om både konstruksjonssvikt hos regalieskipet Wasa
i 1628 og oljeplattformen Alexander L. Kielland i 1980, og om en så
skjellsettende begivenhet i norsk historie som slaget på
Strindfjorden i 1199.
Det er ikke bare i antall Nobelpriser eller andre høythengende
utmerkelser et vitenskapelig miljø skal måle sin
kvalitet. Det er kanskje en like stor honnør til
institusjonen når tusenvis av vitebegjærlige gjennom året
stiller opp bare for å slukke kunnskapstørsten.
Prosjektnavnet «Byen, bygdene og kunnskapen» pirrer
kanskje nysgjerrigheten litt ekstra fordi det rører ved et
punkt som har vært gjenstand for mye harselas i landsdelen;
hva har byen arvet fra bygdene i det rike landskapet rundt
Trondheimsfjorden, og hva har gått den andre vegen.
Det er en annerledes måte å formidle kunnskap på
vi nå ser. Tradisjonelt har institusjonene kalt folk til
seg, til seminarer eller åpne foredragsmøter. Nå
møter «kunnskapen» folk i åpne miljøer.
Det kan ikke være tvil om hva publikum foretrekker.
Torgeir Winnberg
reportasjeleder i TV Trøndelag
ogtidligereredaktør av Arbeider-Avisa/Avisa Trondheim.
|