Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Arne Fredrik Hansen døde 13. februar, 30 år gammel, etter lang tids sykdom. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap har mistet en av sine mest lovende unge forskere. Arne Fredrik hadde doktorgradsstipend fra Norges forskningsråd, og arbeidet på en avhandling om Ernst Orvils romaner. 

Arne Fredrik ble cand.philol. i 1995 med en hovedoppgave om den unge svenske forfatteren Stig Larsson. Allerede som hovedfagsstudent betydde Arne Fredrik mye for miljøet på litteraturseksjonen ved instituttet. Han markerte seg med en sterk teoretisk bevissthet og stor tekstanalytisk presisjon, og hans intellektuelle åpne og spørrende holdning til litteraturfaget ble på mange måter trendsettende for gruppen av instituttets yngre litteraturforskere. Han var den første og ledende blant dem, til tross for at han i det ytre var beskjeden og lite opptatt av å fremme sin egen person. 

Arne Fredrik markerte seg også som en inspirerende foreleser. Han var faglig krevende, men overfor ferske studenter viste han samtidig en diplomatisk forståelse for det fremmedartede i den akademiske formen. Mange har gitt uttrykk for at det var hos ham de egentlig lærte hva nordiskfaget gikk ut på. Han hadde selv nyskapende tanker om fagets fremtid; han var med å stifte studenttidsskriftet Riss hvor han også leverte skjønnlitterære tekster, og han bidro både som redaksjonssekretær og forfatter til instituttets vitenskapelige Motskrift. 

Ernst Orvils merkelige forfatterskap fikk en nyansert og klok formidler i Arne Fredrik. Det var tydelig at dette var et stoff som passet ham. Avhandlingen skulle være en undersøkelse av Orvils romanpoetikk. Ved å fokusere på fortelleteknikk og innslag av metafiksjon ville han få frem romanenes underliggende, særegne livsholdning. Mange har vært fascinert av Orvil, men få forskere har gitt seg i kast med å undersøke forfatterskapet nærmere. Arne Fredriks arbeid var helt sentralt innenfor et større instituttprosjekt om norsk litterær modernisme, og i det nasjonale fagmiljøet var man spent på hva avhandlingen ville munne ut i. 

Ernst Orvil har sagt at livet av og til kan være mer orvilsk enn Orvils romaner. Arne Fredrik var fascinert av denne forståelsen av de uklare grensene mellom liv og litteratur. I sykdomsperioden gikk mange av våre veiledningssamtaler ut over litteraturen; håp, angst, skuffelser og gleder - i Orvil-tekstene og i eget liv - sammenblandet han bevisst, når situasjonen innbød til det. Men i arbeidet var han samtidig alltid nøyaktig og pålitelig. Et par dager før han døde, hadde vi en samtale om avhandlingen i det videre, og vi planla hvordan han kunne komme fremover, selv når kreftene ikke var slik han var vant til. 

En foreløpig upublisert artikkel av Arne Fredrik, om Ernst Orvils tekstimmanente verdensbilde, har et Orvil-sitat som tittel: «Å hederlig tolke tilværelsens komplikasjoner». Formuleringen kommenterte han ofte, og den kan også stå som et uttrykk fra Arne Fredrik selv. De forferdelige tilværelsens komplikasjoner han var underlagt i den siste tiden, fortolket han ofte skarpsindig og humoristisk - med verdighet, bunnet i klokskap. 

Han var til siste like opptatt av andres ve og vel, og fulgte interessert med i arbeidet på instituttet, om enn nødvendigvis på avstand. Arne Fredriks bortgang er et ufattelig tap for fagmiljøet. I denne vanskelige tiden går tankene først og fremst til Elisabeth, til hans foreldre, søster og øvrige familie. Vi som fikk gleden av å arbeide nært sammen med ham, kan vanskelig forstå at han ikke lenger er blant oss. Det er tungt å fortsette uten ham, men vi vil for alltid bringe med oss bildet av ham som en i beste forstand original og troverdig litteraturforsker, trofast venn og god kollega.