- og hun var verken livsfjern eller rar...

- Hvorfor er himmelen blå? Hva er grunnen til at vi ser hele regnbuen inni et prisme? Hvorfor går de med svarte klær i Syden hvis hvitt er den kjøligste fargen? Og burde det ikke egentlig være mørkere under et hvitt teppe enn under et svart, hvis hvitt reflekterer lyset bedre?

Henrik og Ole i 6A undersøker hvordan rødt laserlys bryter inn i et kar med vann og melk - hjulpet av NTNU-forsker Berit Kjelstad.

Lys er rare greier, og spørsmålene sto i kø da klasse 6A på Hallset skole i forrige uke hadde en lys levende NTNU-forsker på besøk. Det var førsteamanuensis Berit Kjeldstad ved Institutt for fysikk, som kom ens ærend fra Lade for å overta fysikkundervisningen i skolens to sjetteklasser en helt alminnelig mandag morgen. Og førsteamanuensen - som til daglig forsker på ultrafiolett lysstråling - turnerte spørsmålene som om hun aldri skulle ha gjort annet enn å formidle komplisert fagstoff til nysgjerrige tolv-trettenåringer. 

Kjeldstad er bare en av mange vitenskapelig ansatte ved Institutt for fysikk, som nå drar rundt på Trondheimsskolene for å vise den oppvoksende slekt at en forsker slett ikke behøver å være en sær, livsfjern skrue i hvit frakk - og at naturvitenskapelig forskning kan være både spennende og matnyttig. 

Godt forberedt

At klasse 6A har arbeidet med fenomenet lys i ganske lang tid, er lett å skjønne. På veggene i klasserommet henger akvareller inspirert av franske impresjonisters bruk av lys og farger - og spørsmålene som stilles i Kjeldstads dobbelttime, avslører at elevene alt i forveien har god greie på lys og lysfenomener. Atskillig bedre enn Universitetsavisas utsendte, når sant skal sies. Om fysikkundervisningen i dagens skole er så lavmåls som det dystert hevdes fra mange hold, må 6A være bevis for at det tross alt finnes lyspunkt i det faglige og pedagogiske mørket. 

Spennende er det likevel når forsker Kjeldstad oppretter fem små laboratorier rundt i klasserommet; med lommelykter, lysmålere, laserpenner, fargefolie, speil og annet utstyr. Ved ett bord måles styrken på ulike lyskilder, ved et annet undersøker man hvordan rødt laserlys brytes i et et kar fylt med vann og melk, ved et tredje ser man ved hjelp av speil og pappskiver med hull i, hvordan lyset går i rette linjer og reflekteres. 

Elevene lyser og måler og kikker og noterer, og etterpå skal det utarbeides rapporter om forsøkene. De har også forberedt spørsmål til Berit Kjeldstad - og innimellom passer hun på å fortelle litt om sin egen forskning og arbeidsplass. Om vanskelige spørsmål knyttet til ozon og ultrafiolett lysstråling, og om hvordan hun arbeider sammen med mange andre for å finne svar på disse spørsmålene. 

Vil kanskje bli forsker

- Vi var ærlig talt ganske spent på hvordan dette skulle gå. Men så artig det ble! Hun er jo så fantastisk flink til å snakke med ungene! sier en fornøyd lærer, Lisa Strand, som er den som har 6A til daglig og som har forberedt opplegget sammen med Berit Kjeldstad. Hun og kollega Heidi Arstad Lind er to av 30 Trondheimslærere som takket ja til forskerbesøk i fysikktimen, og angrer ikke på det. 

Det gjør heller ikke forsker Kjeldstad: - Jeg var på forhånd litt engstelig for ikke å få skikkelig kontakt med elevene, eller være for vanskelig, for da ville jo bare myten om forskeren blitt forsterket. Etterpå tenkte jeg at jeg muligens hadde undervurdert dem, kanskje de kunne ha forstått enda mer? Jeg var imponert over hvor mange tanker de hadde gjort seg og hvor gode spørsmål de hadde forberedt, om en bit av naturvitenskapen som slett ikke er noe enkel. De har undret seg over mye som de selv har observert i naturen; dette var en udelt positiv opplevelse! 

Og elevene selv? - Artig! Spennende! Vi lærte mye mer enn vi pleier, var dommen da førsteamanuensis Berit Kjeldstad vandret ut av klasserommet for å ha dobbelttime i 6B. Akkurat litt for fort til å høre en av sine meget unge studenter si: - Jeg tror jeg har fått litt lyst til å bli forsker!