Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Forrige nummer av Universitetsavisa trekker den konklusjon at Trondheim kommunes program for avfallsreduksjon har mislykkes («Kommunal søppel-fiasko»). 

Å beskrive avfallsystemet som en fiasko er misvisende. Selv om Trondheim kommune ønsker en reduksjon i avfallsmengden, er første skritt å redusere veksten i avfallsmengden. Her er mitt inntrykk at prosjektet er kommet godt igang, selv om det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Det andre målet var å sortere mer av avfallet for gjenbruk eller forbrenning, og at det miljøskadelige avfallet kunne få en mer betryggende behandling. Som det fremgår av reportasjen, så kan vi allerede konkludere med at dette målet blir nådd. 

Men reportasjen kommer også inn på hvordan Lokal agenda 21 spiller inn - med andre ord hvordan byens innbyggere kan oppmuntres til å engasjere seg selv i miljøspørsmål og endre sin egen miljøadferd. På den ene siden vises det til at kommunen gjorde for lite gjennom å sette for strenge rammer for prosjektet og at den politiske ledelsen ikke fulgte opp prosjektet, mens det på den andre siden sies at kommunen gjorde for mye i og med at Lokal agenda 21 skal være et «grasrotinitiativ». 

Nå er jeg uenig i at kommunen eller den politiske ledelsen har gjort for lite, men i alle fall har ikke kommunen både gjort for lite og for mye. Og Høyres oppfatning er at «grasrotinitiativ» for et bedre miljø kan ikke vedtas og gjennomføres av offentlig ansatte koordinatorer, selv om det offentlige kan bidra med informasjon, råd, hjelp og tilrettelegging. Kildesorteringen har sine feil og mangler, men den gjør det mulig for byens innbyggere å sortere gjenbrukbart, brennbart og miljøfarlig avfall - nå er det opp til «grasrotengasjementet» hvor vellykket sorteringen skal bli, og om flere prøver å redusere avfallsmengden ved å unngå varer med unødvendig mye emballasje etc. 

Nå er heldigvis innbyggerne i Trondheim opptatt av miljøspørsmål og nærmiljøspørsmål i en lang rekke saker, selv om dette ikke nødvendigvis kalles «Lokal agenda 21» eller lignende. For min del trenger vi knapt internasjonale konvensjoner som «Lokal agenda 21» for å forstå at initiativ fra innbyggere må tas seriøst av offentlig sektor og at vi alle må prøve å ta mer ansvar for hva våre egne handlinger betyr for miljøet. Uten at jeg dermed er imot slike kampanjer en gang imellom. 

Men etter å ha lest reportasjen, må jeg få stille spørsmål om hva i all verden er det Lokal Agenda 21 har med Reinaområdet («Svartlamon») å gjøre? En ting er at Reina ikke var omfattet av de områdene som ble utpekt til prøveområder for Lokal Agenda 21 på Lademoen, og ligger langt unna det området som var utprøving for kildesortering. Men hvis det er slik at noen tror at Lokal Agenda 21 betyr at en aksjonsgruppe kan gjøre krav på å få 35 millioner i subsidier (hittil), at samfunnet skal kaste vrak på overordnede planer for en god byutvikling og effektivitet med korte transportavstander imellom industri, jenbane, vei og havn - ja da har man rett og slett ikke skjønt hva Lokal Agenda 21 dreier seg om. 

At flertallet i Bystyret mot Høyres stemmer valgte å gi etter i Reina-saken, får være noe de må ta ansvar for uten noen «Lokal agenda 21» retorikk.