Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Får mindre barn 

En hovedoppgave ved Det medisinske fakultet ved NTNU påviser klart at barn som fødes av en mor med lite utdannelse, veier mye mindre enn barn født av mødre med utdanning. Lav fødselsvekt betyr ikke bare fare for komplikasjoner ved fødselen, men gjør barnet mer utsatt for en rekke sykdommer senere i livet. 

Oppgaven er utført av medisinstudenten Anne Margrethe Nødtvedt som en hovedoppgave i femte årskull. Oppgaven er basert på materiale bestående av 1945 fødsler i tiden 1986 til 1988 ved Regionsykehuset i Trondheim, Haukeland i Bergen og sykehuset i Uppsala i Sverige. Felles for de fødende var at de alle var nordiske (hvite), at de snakket et skandinavisk språk og at barnet de fødte, var barn nummer to eller tre. På et omfattende spørreskjema ble det blant annet spurt om yrke, utdanning, kostholdsvaner og livsstil. Deretter ble kvinnene klassifisert i fem grupper etter utdanning og yrke: 

Klasse I: Større selvstendig næringsdrivende og visse akademikergrupper. 

Klasse II: Mindre næringsdrivende, gårdbrukere og lavere funksjonærer. 

Klasse III: Fagarbeidere, formenn og kontorfunksjonærer. 

Klasse IV: Industri- og jordbruksarbeidere. 

Klasse V: Ufaglærte arbeidere. 

Da klassifiseringen skjedde, var det ingen som hadde undersøkt fødselsvekten på barna, men med svarene som bakgrunn fant Anne Margrethe Nødtvedt følgende: Fødende mødre som hører til sosialgruppe V, er de som får barn med lavest fødselsvekt. Foruten at lav fødselsvekt kan føre til problemer og komplikasjoner under fødselen og like etter, er lav fødselsvekt noe som preger barnet resten av livet. Mennesker som veide svært lite da de ble født, er senere i livet mer utsatt for en rekke sykdommer og plager som for eksempel diabetes (sukkersyke), hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. 

- Et annet og like tydelig resultat er at kvinner med lav utdanning også har en livsstil som kan føre til lav fødselsvekt. Kvinner i sosialklasse V røyker mer enn gjennomsnittet, de har en større kroppsmasseindex (fedme) enn gjennomsnittet og de har dårligere betalte jobber enn andre, forteller Anne Margrethe Nødtvedt. 

Oppsiktsvekkende 

Så langt er resultatet av undersøkelsen kanskje ikke så spesiell. Det som imidlertid krever nærmere granskning, er forskjellen på jentebarn og guttebarn. Mens guttebarn født av mødre i sosialklasse V, bare i liten grad veier mindre enn andre barn, viser det seg at jentebarn veier dramatisk mindre. 

- Dette er det ingen åpenbar forklaring på, men funnene i undersøkelsen taler sitt tydelige språk. Selv om fødselsvekten avtar ettersom man beveger seg nedover i samfunnsklassene, faller fødselsvekten brått når man kommer til sosialgruppe V. Men dette gjelder bare jentebarn, vel å merke. Hva dette kommer av, er det ingen som vet, og dette er noe det bør forskes nærmere på, mener Anne Margrethe Nødtvedt. 

Undersøkelsen viser også at det ikke spiller noen rolle for fødselsvekten hvilken sosialgruppe barnets far befinner seg i. Heller ikke barnemorens foreldres plassering i sosialgruppene spiller noen rolle. 

Hvis barnemoren selv derimot kommer seg over i en høyere sosialgruppe - for eksempel sosialgruppe III eller IV, øker barnets fødselsvekt. 

- Jeg vet ikke om det finnes noen forklaring utover det vi allerede vet. Men det er klart at livsstil og økonomi henger nøye sammen. Det er billigere å sitte foran fjernsynet og spise chips hele påska, framfor å gå på ski på fjellet. Men hvem har råd til det siste? Sannsynligvis ikke en dårlig betalt ufaglært arbeider. Og dette kan få konsekvenser for barnet i form av lav fødselsvekt - og muligheten for plager senere i livet, sier Anne Margrethe Nødtvedt.