Sentraladministrasjonen vokser:
Forskerne protesterer

* Det murrer blant de vitenskapelig ansatte ved NTNU. Administrasjonen ved universitetet har vokst over alle støvleskaft. Er byråkraten gjøkungen som nå er i full fart med å vippe de andre eggene ut av reiret? «Administrasjonen kunne sikkert fortsatt med å administrere seg selv etter at den siste professor er rasjonalisert bort.»

* Kritikken kan oppsummeres som følgende: De administrative funksjonene ble opprettet for å tjene primæroppgavene ved universitetet - forskning, utdanning og formidling. Men administrasjonen har tiltatt seg stadig flere oppgaver. Spesielt gjelder dette sentraladministrasjonen ved NTNU.

* Professor Einar Aas benevnet nylig administrasjonen som «tjenerskapet.» Uttalelsen vakte reaksjoner. Orgut har til primæroppgave å løse opp i denne - tilsynelatende - gordiske knute av ikke-vitenskapelige aktiviteter.

- Byråkrativelde

- Vi har beveget oss fra professorvelde til byråkrativelde. Nå risikerer man at universitetet lider byråkratidøden.

- Sentraladministrasjonen må slankes, sier professor Geir Moe. Professor Moe er styrer ved Institutt for konstruksjonsteknikk.

Moe iler straks til og poengterer at tida hadde løpt fra tidligere tiders professorvelde. Med livstidsansatte professorer i sjefstolen ble systemet for lite fleksibelt, for lite åpent for endringer.

- Professorveldet var et ekspertstyre. Det er ekspertstyre vi trenger i dag også, men organisert i samarbeidende enheter med så stor handlefrihet at en makter å snu seg så raskt som situasjonen tilsier, sier Moe.

Her er det ikke rom for store, administrative enheter ? som, ved siden av å ha vokst seg stive og tungrodde, har tiltatt seg en styringsrolle de ikke bør ha.

- Et universitet er en forsknings- og utdanningsinstitusjon. Administrasjonen ble opprettet for å hjelpe til med å fylle den rollen. Men i dag ser det ut til at vesentlige deler av administrasjonen ser det som sin hovedoppgave å lede. Her er vektlegginga ulik fra avdeling til avdeling: Mens Itea både leder og hjelper oss, Drift er mest opptatt av å hjelpe oss, er Personal i første rekke interessert å lede.

- Men er ikke dette en legitim oppgave for administrative enheter?

- Nei. Det er universitetets valgte politiske ledelse som skal fylle lederrollen, sier professor Moe, og fortsetter:

-Når jeg sier «administrasjon», tenker jeg på sentraladministrasjonen. På den andre sida har vi den lokale administrasjonen på institutt- og fakultetsnivå, som er så innvevd i våre daglige aktiviteter at de føler de sitter i samme båt som oss. Det er den topptunge sentraladministrasjonen vi må gjøre noe med. Mellomlederne må bort, sier Moe.

- Et universitet skal styres av dets valgte ledelse. NTH var en rektorstyrt høgskole, og det fungerte i sin tid svært godt. Vi må for enhver pris unngå å bake inn universitetene i det statlige byråkratiet. Det vil bety døden for dem. Jeg har sagt - delvis på spøk, bare delvis - at dette ender vel knapt før den siste professor er rasjonalisert bort.

- Professor Einar Aas kalte administrasjonen for «tjenerskapet» under universitetets lederseminar på Røros nylig. Mange i administrasjonen reagerte på det?

- Professor Aas forklarte i sitt innlegg at «administrere» har latinsk opprinnelse og betyr å tjene. Uttalelsen må sees i dette lys, og jeg synes det er avslørende at uttalelsen vakte så sterke reaksjoner, sier Geir Moe.

Tjenerskapet?

- Angrer du på at du brukte merkelappen «tjenerskap» på administrasjonen, professor Einar Aas?

-Absolutt ikke. Dette er oppgaven administrasjonen er bygget for: Å hjelpe og å tjene professorer og øvrige vitenskapelig ansatte. Det er disse som utgjør primærnæringene ved NTNU, sier professor Aas.

Hovedproblemet er, mener han, at toppadministrasjonen ved universitetet - det vil i første rekke si direktørsjiktet -i tillegg til pålagte funksjoner også lager seg arbeidsoppgaver for egen overlevelses skyld.

- Etableringen av NTNU og overgangen dette medførte, har gjort at ledere lager seg nye arbeidsoppgaver for å sikre seg selv og egen avdeling. Dermed fikk vi en unødig vekst i administrasjonen.

- Hvem eller hvilke administrative enheter mener du er overflødige?

-Dette er et spørsmål om funksjoner. Jeg kan ikke si at noen er overflødige. Men problemet er at arbeidsoppgavene er dårlig avgrenset. Spesielt mener jeg studieavdelingen og Faglig utvikling og forskning burde vært én avdeling.

Professor Aas hilser Orgut velkommen og setter sin lit til at man vil få en kritisk gjennomgang og en nødvendig rasjonalisering av det administrative apparatet.

- Du var blant dem som sloss til siste slutt for å beholde NTH. Ingen kan mistenke deg for å være særlig vennlig innstilt til NTNU. Ønsker du omkamp?

- Nei. Jeg er realpolitiker og innser at NTNU er kommet for å bli. Hva jeg ønsker, er at man går bort fra en konsensusorientert form for lederskap.

- Vil ha slutt på universitetsdemokratiet?

-Jeg er mest for det opplyste enevelde. Vi har en valgt universitetsledelse som bør få lov til å styre. Slik kan det skapes ro omkring sentrale strategi- og profilvalg, og andre viktige spørsmål. En annen sak er at ledelsen må vise at den tåler kritikk, poengterer professor Aas.

Han retter mye av sin kritikk mot sentraladministrasjonen, men også mot det han oppfatter som et omfattende komitévelde.

- Du kan ta det såkalte Programstyret for fellesemnet, der jeg selv er medlem: Utvalget består av 12 personer. Det er like mange som Jesu disipler. Sistnevnte gruppe hadde til oppgave å utbre kristendommen for menneskeheten. Må den førstnevnte gruppe virkelig være så hoderik for å løse sin oppgave? Spør professor Einar Aas.

- Alt må rapporteres

- Jeg deler professor Aas' karakteristikk av administrasjonen som «tjenerskap,» men ser at karakteristikken gir en del unødige assosiasjoner.

Det sier førsteamanuensis Hans-Otto Frøland. Frøland er neststyrer ved Historisk institutt.

- Enhver organisasjon behøver et sekretariat. Omfanget av administrasjonen må være styrt av hvilke behov som følger av universitetets primæroppgaver har. Administrasjon må aldri være en oppgave i seg selv, poengterer Frøland.

Frøland betegner statistikken presentert i Dagens Næringsliv, som sjokkerende.

- Jeg visste ikke at veksten har vært så stor. Spesielt det at det er på toppnivå i sentraladministrasjonen veksten har foregått: Her på instituttnivå har vi for lite administrasjon. Her kunne vi godt hatt flere. Men det er tydeligvis ikke på den administrative grasrota ? hvor det arbeides hardt og effektivt - at veksten skjer, sier Frøland.

Han presiserer at han vet lite om hva de driver med lenger oppe i systemet. Det han mener om det, må derfor bære preg av synsing.

- Men jeg konstaterer at det flyter stadig mer papir rundt i systemet. Vi vitenskapelig ansatte føler oss stadig mer at vi arbeider i en forvaltningsinstitusjon. Stadig mer av instituttets intellektuelle kraft synes å gå med til møter, flytte på papirer, rapportere og evaluere, samt å svare på forvaltningsrelaterte spørsmål, sier han.

- Jeg får ofte følelsen av å jobbe i en forvaltningsbedrift, mer enn i en vitenskapelig institusjon. Jeg har også observert at forskningsforvaltning ofte omtales som forskning. Med andre ord: Byråkratiseringen ser ut til å endre språket vårt. Det er blitt verre i løpet av det siste tiåret, sier Frøland, som har mange års erfaring med administrativt arbeide på instituttet.

- Vi har fått et rapporteringssystem, som vel ble introdusert av Willoch-regjeringa på åttitallet for å effektivisere offentlig sektor: Et system hvor i prinsippet enhver aktivitet skal rapporteres. Dette har tatt overhånd. Jeg kan ikke forstå annet enn at det har virket mot sin hensikt. For å sette det på spissen: Jeg frykter at vi snart må rapportere om rapportene, slik jeg har sett at man nå har begynt å evaluere evalueringene.

Frøland forteller om en arbeidsdag hvor administrativt arbeide fortrenger stadig mer av de vitenskapelige aktivitetene.

-Slik det er blitt, er vi henvist til å ta i bruk kvelder, helger og ferier til å forske. Det er da vi finner roen til å jobbe med slikt, sier han.

Egen adm-kultur

- Jeg er ikke uten videre med på at vi har for stor administrasjon.

- Spørsmålet er imidlertid om administrasjonen vi har er organisert på riktig måte, sier forsker Nora Levold ved Senter for teknologi og samfunn.

Levold er sosiolog av bakgrunn og har jobbet ved dette senteret siden det ble opprettet i 1988. Hun har derfor ingen direkte erfaring med hva det vil si å være administrativt underlagt NTNUs ordinære forvaltningsstruktur. Dette er i ferd med å endre seg: Senteret er nettopp vedtatt lagt inn under Historisk-filosofisk fakultet.

- Slik sett ser vi fram til å komme inn under et ordinært fakultet, og dermed få anledning til å nyte godt av NTNUs administrative kompetanse, sier Levold. Hun mener man vanskelig kan hevde at NTNU har for stor administrasjon ved å sammenlikne antall vitenskapelige og administrative stillinger.

- De vitenskapelig ansatte er ikke alene om å ha et administrativt behov. Vi har også en studentmasse som skal styres. Men jeg stiller likevel spørsmål ved hvordan administrasjonen er integrert i universitetets øvrige virksomhet. Muligens bør administrasjonen i større grad legges inn under de vitenskapelige avdelingene ?til instituttene og til sentrene. Når administrasjonen organiseres i egne avdelinger, kan det lett utvikles to kulturer, sier sosiolog Levold.

Hun ser et paradoks i at samtidig som administrasjonen har vokst, er også de vitenskapelig ansatte blitt belemret med en økende administrativ byrde.

- Det kan nok til en viss grad forklares ved at universitetsforskere er påført nye typer administrative oppgaver som kun kan utføres av de vitenskapelig ansatte selv. Det dreier seg blant annet om et nytt skjemavelde, nye krav til detaljerte systemer for rapportering av og tilbakemelding av alt man gjør med hensyn til bruken av forskningsmidlene. Når vi søker om forskningsmidler, må vi gjøre grundig rede for nytte og relevans, samt framdrift. Slik sett tror jeg det er to hovedårsaker til de økte kravene til nitid administrasjon: Det ene er markedstilpasningen. Vi må forholde oss til Markedet i dets ulike avskygninger, og det tar tid, sier Levold.

- Det andre er at NTNU har vokst voldsomt, og vi ser en utvikling mot større enheter. Større organisasjoner fører som oftest til mer byråkrati. Behovet for mer styring og økt kontroll vokser. Dersom det er slik at man ønsker større enheter, er økt administrasjon for så vidt et legitimt behov, presiserer Levold:

- Men det blir ikke nødvendigvis bedre forskning av slikt.

Byråkrati-boom vanlig

At administrasjonen i større organisasjoner vokser, og vokser for mye, er helt vanlig.

Det sier i hvert fall professor Per Morten Schiefloe, vi kan vel kalle ham spesialist i organisasjonssosiologi. Langt på vei er veksten reelt begrunnet. Det er to hovedmotorer som akselererer en slik utvikling ved de norske universitetene: På den ene siden oppleves et ytre press. Myndighetene introduserer nye lover og utvidet regelverk for å styre og uniformere aktivitetene ved universitetet. Man fordrer økt internkontroll, HMS, likestillingstiltak, og så videre. Presset kommer også fra andre eksterne aktører ? framfor alt Forskningsrådet og EU-systemet. De ønsker å vite hvem de forholder seg til, og presser fram økt uniformering, økt administrasjon til å imøtekomme slike krav.

Professor Schiefloe peker også på en indre dynamikk. Etter hvert som organisasjonen vokser, skjer en redefinering av egne roller. Administratorene går fra å være et støtteapparat til å fylle en stabsfunksjon. Man blir planlegger. Ambisjonene vokser, og man ønsker mer å si når det gjelder politiske og strategiske valg. Administratorene er ikke lenger fornøyde med å yte støtte.

- Dette er også uttrykk for en viss schizofreni i det kollegiale styringssystemet: På den ene siden vil vi ha et effektivt, enkelt og slankt styringsapparat. På den andre siden vil man ha demokratisk deltaking, god kontroll, omfattende styring, bedret kvalitet i alle ledd, bedre dokumentasjon på hva som gjøres. Det er ikke lett å få slike hensyn til å gå sammen sier Schiefloe. Han mener forøvrig at NTNU på ingen måte befinner seg blant verstingene i klassen. Men nydannelsen og sammenslåingen som førte fram til NTNU har gjort veksten særlig merkbar hos oss.

- Sier du dermed at vi må finne oss i at det er slik?

- Nei. NTNU har et potensial til forbedring og rasjonalisering ? når det gjelder den administrative søylen, men også i forhold til primæraktivitetene ved universitetet. Her er det også mye å hente.

- Er NTNU for topptung?

- Det er vanskelig å si noe om. Det er ingen tvil om at vi behøver et effektivt stabsapparat.

-Men er det så lurt med store, rene administrative, enheter som får lov til å utvikle egne subkulturer?

-La meg si det slik: Moderne bedriftsadministrasjon må forholde seg aktivt til sine brukere, leve i kontinuerlig dialog med dem. Om denne dialogen uteblir, begynner administrasjonen å leve sitt eget liv. Det er uheldig.

-Bør man desentralisere administrasjonen, bort fra Teknostallen og ut til fakultetene?

- Det er mulig å argumentere for desentralisering av administrative aktiviteter. Men det sentrale er hvordan enhetene bidrar til universitetets primæraktiviteter ? forskning og utdanning. Det blir vulgærpopulistisk å si at det er for mange direktører.

-Hvorfor vil ikke Orgut vurdere å si opp folk?

-Fordi det ikke vil være mulig å få til disse endringene vi ønsker, dersom vi ikke lykkes med å få folk til å føle seg trygge. Den tryggheten oppnår vi ikke om folk blir redde for å miste levebrødet, sier Schiefloe, og legger straks til:

- Men trygghet betyr ikke at man skal være trygg på å gjøre det man gjør nå fram til pensjonsalderen. Det kan da dessuten ikke føles særlig trygt å vite at man utfører unødvendige arbeidsoppgaver, sier professor Per Morten Schiefloe.

TORE OKSHOLEN  


forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt