Ytringsfrihet er et tøyelig begrep, og nå er Grunnlovens §100 under revisjon. Ytringsfrihetskommisjonen leverer sin innstilling til sommeren.

«Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte,»heter det i Grunnlovens §100. Det var modige og framtidsrettede menn som allerede i 1814 - mens eneveldene fortsatt rådde i Europa - grunnlovsfestet nordmenns rett til ytringsfrihet. Og sett med norske øyne har denne friheten i alle år vært både en selvfølge i og en forutsetning for et demokrati.

Men århundrene ruller, verden blir på alle områder stadig mer komplisert, og jussen med den. Da den norske Ytringsfrihetskommisjonen ble nedsatt i 1996, var det for å tenke grundig gjennom ytringsfrihetens stilling i vårt samfunn. Et samfunn som preges av nye medier med nye eierstrukturer, et stadig mer omfattende informasjonstilbud og økt nærkontakt med mennesker fra andre kulturer. Ytringsfriheten har ikke lenger bare sin tradisjonelle rolle som grunnleggende politisk rettighet, men utnyttes også i stor grad som grunnlag for næringsvirksomhet.

Kommisjonen skal analysere de forholdene som påvirker den reelle ytringsfriheten, og drøfte det rettspolitiske grunnlaget for grunnlovsvernet av denne friheten. Den skal vurdere i hvilken utstrekning informasjonsfriheten bør vernes av grunnloven, om offentlighetsprinsippet bør grunnlovsfestes, og om grunnlovsvernet skal omfatte kommersielle ytringer (reklame) og diskriminerende utsagn. Inngrep fra private og offentlige myndigheter, taushets- og lojalitetsplikt i arbeidsforhold, avgrensning av grunnlovsvernet i forhold til andre grunnleggende rettigheter og verdier og i forhold til internasjonale forpliktelser, vernet om enkeltmenneskets verdighet og integritet - alt dette og mer til skal kommisjonen ta i betraktning i sitt arbeid.

Arbeidet skal munne ut i en utredning som etter planen skal være ferdig til sommeren.

Les også: Lojalitet truer ytringsfriheten