Som nyvalgt kollegiemedlem har jeg etablert ei såkalt diskusjonsliste på nettet («mailing-list») for å gi alle interesserte ansatte og studenter ved NTNU en mulighet til å «snakke sammen» på tvers via e-post om alle mulige ting som har med NTNU å gjøre, og ikke minst komme med kritikk og innspill i forhold til kollegiet, og NTNUs administrasjon. Debatten er uredigert; alt som kommer inn går umiddelbart ut til de påmeldte, og legges også ut på Veven. Gå til Vev-adressa http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/ der forklares alt om hvordan dette virker.

På dette forumet vil jeg etter etter behov og evne skrive om ting som foregår i kollegiet, som jeg mener er viktig å få ut til NTNUs ansatte og/eller studenter. Kollegiets øvrige medlemmer, og NTNUs administrasjon, oppfordres også til å delta.

Flere ting som skulle være av interesse, er allerede lagt ut på forumet «NTNU-debatt»:

* Er teknisk/administrativt personale underrepresentert i de nye fakultetsstyrene?

* Vil Universitetsavisa beholde sin redaksjonelle frihet med NTNUs nye organisasjonsmodell? Noen mener at den er truet.

* Hvorfor får Tapir oppdrag som NTNUs egne reprosentraler kan gjøre mye billigere? Hvorfor legger man ned reprosentralen på Gløshaugen når det så seint som i 1996 ble sagt at den skulle rustes opp? Er det ikke et prinsipielt problem at NTNU i stedet kjøper flere og flere tjenester fra en bedrift som nærmest er i monopol-posisjon (Tapir)?

* Bør NTNU nå åpne for reklame for firmaer i sine rekrutteringsbrosjyerer og annet offisielt informasjonsmateriell?

(Noe mer til dette siste punktet: I følge en brosjyre «Rekruttering ved NTNU - en veiledning» som har gått ut til instituttene, er offisiell(?) NTNU-politikk at vårt informasjonsmateriale kan inneholde reklame for bedrifter. Etter det jeg har funnet ut, har det prinsipielle ved dette ikke vært diskutert i kollegiet. Det overrasker meg, fordi man har åpenbart passert ei grense hvis et universitet i sitt rekrutteringsmateriale begynner med reklame for firmaer. Jeg mener det må skilles klart mellom brosjyrer som omhandler samarbeidsprosjekter mellom NTNU og firmaer/andre institusjoner, hvor alles logoer etc. har rimelig rett på å få plass, og NTNU (m/ fakulteter og institutter) sine egne eksterne brosjyrer og dokumenter. For meg er en glidende utvikling her omtrent like oppsiktsvekkende som om NRK uten videre startet med vanlige reklameinnslag à la TV2, uten forutgående klarering med de rette instanser.)

Som leseren skjønner, er det nå etablert en permanent «virtuell arena», hvor alle med NTNU-tilknytning kan informere og diskutere, uten sensur («redigering» som det heter blant redaktører og informasjonssjefer), uten tidsforsinkelse, i full offentlighet. Dette har interessante implikasjoner. NTNUs ledelse bruker betydelige ressurser på «image-bygging» og PR, for å skape et strømlinjeformet inntrykk overfor det øvrige samfunn. Så kommer Internett med sin anarkistiske og parallelle struktur, hvor det er opp til hvem som helst med nett-tilgang å etablere arenaer for debatt om alt mellom himmel og jord. Og mediene trenger ikke lenger nøye seg med pressemeldinger og egenreklame fra NTNU, de kan slå opp på debatt-forumet for å se om de finner annen informasjon og andre innfallsvinkler. Fra mitt ståsted er dette i all hovedsak veldig bra. Men jeg tar gjerne en debatt med de som er uenige!

La oss forlate NTNU, og anvende dette på næringslivet. Tenk deg at alle større bedrifter ble pålagt i lovs form å ha et nettsted med peker fra firmaets hovedside til et usensurert forum for debatt om firmaets produkter og øvrige virksomhet. Betydningen av et slikt tiltak må ikke undervurderes. I dag bruker storselskapene milliarder på å bygge opp og vedlikeholde sitt «image». De forutsetter at de skal ha mest mulig kontroll med hvordan de framstår i massemediene, og det brukes stadig mer ressurser på slikt, via TV-reklame, sponsing, helsides annonser, og ikke minst PR-firmaer som engasjeres for å påvirke medienes omtale av firmaet.

En reform hvor publikum gis anledning til å si sin mening om et hvert selskap, usensurert og i full offentlighet, og under selskapets eget nettsted slik at man når mange andre mennesker, er en potensiell torpedo under den glansbilde-aktige «profilering» som selskapene driver med i en markedsøkonomi - en type propaganda som, paradoksalt nok, går det byråkratiske diktatur Nord-Korea en høy gang i manglende troverdighet og som irritasjonsmoment for publikum. Sjølsagt vil ikke debatten på slike nettsteder nå på langt nær så mange som den betalte markedsføringen gjør. Men den har uendelig mye større troverdighet, og vil dermed vekke interesse hos flere og flere som aktivt vil oppsøke den. Dermed har kanskje Internett gitt samfunnet en mulighet til betydelig demokratisk forskyving av maktbalansen mellom publikum og næringslivet/store institusjoner. Teknologien er her allerede, det står bare på den politiske viljen. Et skritt i riktig retning ville være om mediene utvider sin dekning av nye nett-muligheter til mer enn bare å juble over at nå kan man handle pizza via Internett.

Jeg har skrevet mer om dette i nett-tidsskriftet FIRST MONDAY (vol. 4, nr 1, 1999), se http://131.193.153.231/issues/issue4_1/index.html