NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør

Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

 
Vil det nye sivilingeniørstudiet mestre neste generasjons teknologiske og samfunnsmessige utfordringer?

Det er nå fem år siden Virksomhetskomiteen for sivilingeniørstudiet ved NTH la fram sin innstilling: VILJE TIL FORBEDRING. Det betyr også at ingen av våre nåværende siv.ing.studenter med normal studieprogresjon var med på prosessen. Både studentene og mange andre NTNUere er lite kjent med arbeidet for å redesigne sivilingeniørutdanningen. Det nye 5-årige sivilingeniørstudiet ved NTNU startet i fjor, og de første 5-årige sivilingeniører er klare på arbeidsmarkedet i år 2002. Er det nye studiet bare en reklameinspirert kosmetisk endring, eller innebærer det mer fundamentale endringer, med basis i en analyse av samfunnets behov i vid forstand? Som avtroppende leder for Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen ved NTNU vil jeg gjerne reflektere over sivilingeniørstudiet på veien mot det nye millennium.

Vi husker alle den universitetsdebatt som raste etter at professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvet, smelte til med kronikken «Har studentene erkjennelseslyst?» i Dagbladet 4. august. Noen av hans teser var: «Det må nå sies tydelig fra at studenter anno 1998 altfor sjelden oppviser selvstendig erkjennelseslyst... Noe av grunnen til at det er så mange livstrøtte studenter, ligger i at pensum er blitt en fetisj ved norske lærersteder... Er vi i ferd med å få en sutrende, pleietrengende studentmasse?» 

Har disse tesene noen relevans for sivilingeniørstudiet?

Studiekvalitet og kompetanse

Hagtvet dekket seg litt i kronikken sin ved å hevde at han skjøt blindt inn i studentflokken. Hans erfaring kommer fra de såkalte «frie studier», og han anbefalte de «skadeskutte» studenter å søke en profesjonsutdanning, dog uten å antyde hvorfor. Kronikken førte som kjent til et veritabelt skred av mot- og med-innlegg, der bl.a. studiekvalitet ble trukket inn. Universitetene fikk, delvis med rette, kritikk for implisitt å oppmuntre til eksamensjag framfor erkjennelseslyst. Det bringer meg over i mitt eget anliggende, nemlig utviklingen av det nye sivilingeniørstudiet. I dette studiet ønsker vi å evaluere studentene i h.h.t. den målsetting vi har for såvel hele studiet som for de enkelte emner, med definert kompetanse. Som vi vil presisere nedenfor, er kompetanse mye mer enn innleste og oppgulpede kunnskaper.

«Vilje til forbedring»

Virksomhetskomiteen for sivilingeniørstudiet ved NTH la i 1993 fram sin innstilling Vilje til forbedring. Den presenterte både visjoner og planer om et nytt sivilingeniørstudium, fundamentert på såvel en situasjonsbeskrivelse som nye målformuleringer i h.h.t. hva samfunn og næringsliv antas å kreve av sivilingeniørutdanningen. Det overordnete mål for sivilingeniørutdanningen i Trondheim ble formulert slik: «Utdanningen skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir relevant handlingskompetanse til å møte behov og utfordringer i privat og offentlig virksomhet». Kompetanse defineres altså som unionen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. «Den nye virkelighet» inkluderer også livslang læring. Dermed blir det essensielt at studentene lærer å lære. Det kreves faktisk egen trening i dette, og ikke minst nye holdninger. I vårt framtidige videreutdanningssamfunn, hvis visjon for tiden utvikles i flere politiske partier, vil denne treningen være viktig for studentenes egen livslange mobilitet som arbeidstakere (eng.: «employability») eller entreprenører i egen virksomhet. Begrepet «utdanningssamfunnet» må gis et konkret innhold, og sivilingeniørene er essensielle for den teknologisk funderte utviklingen av samfunnet.

En Gallup-undersøkelse

Et eget delprosjekt i Virksom-hetskomiteens arbeid munnet ut i en situasjonsrapport. Den situasjonsbeskrivelsen som ble utviklet for sivilingeniørstudiet, var omfattende, og tok for seg en rekke forhold: karriereutvikling, framtidige arbeidsoppgaver, samfunnsengasjement, faglig innhold, og ikke minst et kritisk søkelys på dagens undervisnings- og evalueringsformer. Beskriv-elsen var solid fundamentert i undersøkelser utført av Norsk Gallup Institutt i mai 1993. 613 daværende studenter og 751 utdannete sivilingeniører gjennom 20 år dannet en base, 100 næringslivsledere en annen base. Det var faktisk ingen signifikante forskjeller mellom studentenes og de utdannete sivilingeniørers situasjonsbeskrivelse. Såvel lederne som sivilingeniørene mente at NTH ga solid kompetanse innen basisfag og ingeniørfag, både når det gjaldt faglig dybde og bredde. Den rene tekniske kompetansen blir altså vurdert å være god nok. Derimot mente lederne at kompetansen innen samfunnsfag som økonomi, miljø og administrasjon var ganske dårlig. Begge kategorier var misfornøyd med studentenes trening i muntlig framstilling. For å tilfredsstille behovet for mer innsats i enkelte disipliner og ferdigheter, ble det foreslått å øke studietiden fra 4.5 til 5 år. Dette ble omsider innvilget av Stortinget i etterkant av NTNU-dannelsen. En revidert generisk studieplan for det nye sivilingeniørstudiet ser typisk ut som vist i tabellen, der fet skrift viser obligatoriske emner innen en linje.

Resultatet av Gallup-undersøkelsen ga NTNU mulighet til å respondere på informerte ønsker fra næringslivet, i vekselvirkning med NTHs egen refleksjon over reformbehovet. 12 brave kvinner og menn fra hele universitetet og fra samfunnet dannet den lokale basis, og det er estimert en total medarbeider- og student-medvirkning på tilsammen 150-200 årsverk! Plassen tillater ikke en grundig gjennomgang av anbefalingene. La oss trekke fram de såkalte ikke-tekniske emner. På spørsmålet: Er det ikke-tekniske fag du savnet ved NTH, og i tilfelle hvilke? til 751 sivilingeniører, var det særlig presentasjonsteknikk, administrasjon, forhandlingsteknikk og økonomi som scoret høyt. De 100 ledere i næringslivet fikk spørsmålet: Ønsker du at sivilingeniører skal ha kompetanse i ett eller flere av følgende ikke-tekniske fag? Svarene viste, i scoringsrekkefølge: økonomi, administrasjon, presentasjonsteknikk, språk, etikk, forhandlingsteknikk og miljø. Men det er verd å merke seg at flertallet i begge kategorier peker på valgfag og etterutdanning, ikke obligatoriske fag, som hovedløsning på dette opplæringsproblemet.

Erkjent behov for systemendringer

Et erkjent behov for systemendringer var utgangspunktet for Virksomhetskomiteens arbeid. NTH hadde i sin interne gjennomgang innsett at det var nødvendig med en større revisjon av studiet. En innså at studiepresset var stort, og ga for liten tid til fordypning, kreativitet og initiativ. Studiepresset oppøvde evnen til raskt å sette seg inn i nye problemstillinger og finne løsninger, men ga liten tid til refleksjon. Til forskjell fra de tradisjonelle universiteter, som ikke har definert noen ukentlig «studiebelastning», erklærte Virksomhetskomiteen, uten protester fra studentene: studiebelastningen skal være 48 timer pr uke. Læringsformen ble også endret, dog ikke radikalt. Antall forelesninger ble redusert med 20%, studiet inneholder mer prosjektarbeid og selvstudium, og muntlig eksamen og andre (student-)evalueringsformer skal taes i bruk i større grad. Fagstørrelsen ble også øket og modularisert.

Internasjonal «benchmarking»

NTNU har selvsagt både formaliserte og uformelle kontakter med sivilingeniørutdanning i utlandet. NTNUs medlemsskap i CESAER: Conference of Euro-pean Schools for Advanced Engineering Education and Research, har overbevist oss om at det nye konseptet for sivilingeniørutdanning er vel forankret i moderne visjoner om ingeniørens rolle i samfunnet. I etterkant av fornyelsesprosessen var det også betryggende å slå fast at anbefalingene i rapporten «Education for Europeans» fra det europeiske «Round Table of Industrialists» i hovedsak var oppfylt. Mens den gamle modellen ga solide doser av basisfag som matematikk, fysikk, kjemi, programmering osv i de to første årene, i lite kontakt med ingeniørfagene, vil den nyefade-in/fade-out-modellen tilby ingeniørfag fra studiestart (fade-in) Den totale mengden basisfag skal ikke minke, men de vil vare lengre opp i studiet (fade-out). Undersøkelser viser at introduksjon av ingeniørfag i første semester øker studiemotivasjonen. Ved å koble basisfagene sterkere til anvendelser, oppnår en at læringen blir bedre. Ikke minst skal økt bruk av prosjektarbeid gi mer systematisk trening i lagarbeid, og ikke minst syntese av helhetlige løsninger. Vi er også i ferd med å innføre et obligatorisk tverrfaglig prosjekt i 8. semester, der «...studentene skal erhverve ferdigheter som gjør dem i stand til å arbeide sammen med medarbeidere med ulik bakgrunn...». Evnen til skriftlig og muntlig kommunikasjon skal spesielt oppøvesi denne kontekst. Virksomhetskomiteen var sterkt opptatt av dette aspektet, idet studiet også skal gi studentene «...trening i kommunikasjon og presentasjon av et oversiktlig beslutningsgrunnlag». Et opplegg for det tverrfaglige prosjektet kalt «eksperter i team» prøves nå ut på utvalgte pioner-lærere. Pedagogisk aksjonsforskning følger pionerprosjektene.

Som kjent ble NTNU pålagt å legge inn Ex. Phil. i sivilingeniørutdanningen. Virksomhetskomiteen anbefalte også at«...examen philosophicum-relaterte emner for teknologer taes inn i et av de obligatoriske ikke-teknologiske fagene». Imidlertid er både omfang og plassering av Ex. Phil. i første år fortsatt kontroversielt, fordi det bryter med den opprinnelige fade-in/fade-out-ideen. I tillegg til Ex. Phil. er det ett obligatorisk «ikke-teknologisk» fag i 7. semester, Teknologiledelse 1: prosjektorganisering og prosjektøkonomi. Dette anses som minimum av kompetanse innen administrasjon og økonomi for en nyutdannet siv.ing. De øvrige «ikke-teknologiske»-fagene blir valgfrie.

Den store fordypningen i ingeniørfaglige emner starter i 9. semester, og munner ut i hovedoppgaven på 20 uker i 10. semester. Sommeren år 2002 er de første nye sivilingeniører klare til jobb.

Sutrende og pleietrengende studentmasse?

Vi ser lite til Hagtvets sutrende, pleietrengende studentmasse i sivilingeniørstudiet. Dette kan forklares med at studiet er strukturert, og leder til en relativt vel definert grad med god yrkes-identifikasjon. Studentene vet «hva de blir». Det finnes mange valgmuligheter i studiet. Disse finnes ved valg av linje, senere studieretning og fordypningsemne, og i mindre grad ved valg av enkeltemner. Min oppfatning er at kombinasjonen av faglig relevans, øvinger og prosjektarbeider gjennom hele studiet, og ikke minst programmerte rammer for studieorganiseringen gjør studentene motiverte og arbeidssomme. I hektisk innspurt før prosjektinnlevering jobbes det dag og natt, og prosjektpresentasjonene vitner om stor innsats. Erkjennelseslysten er absolutt til stede, og den får mer konkrete uttrykk i et vitenskapelig basert profesjonsstudium enn i den humboldtske tradisjon.

NTNU-utfordringen mot år 2000

Stortingsflertallet uttalte: «...NTNU har en spesiell forpliktelse til å fremme samspillet mellom teknologi og naturvitenskap og humaniora, samfunnsvitenskap og medisin». Utford-ringen for sivilingeniørstudiet blir å finne fram til den rette blandingen av dybdefaglig og tverrfaglig kompetanse. Det har allerede vist seg at en så prosaisk problemstilling som å få timeplanleggingen til å gå ihop, kan bli ett av de største hindre for realiseringen av mange multifakultære studieprogrammer. Det nye Gradsutvalget for sivilingeniørstudiet får en kjempeutfordring i å realisere drømmene om nye, spennende multifakultære studieprogrammer...  

Einar J. Aas, leder for Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen ved NTNU.