Hvor sårbar er NTNU ved et langvarig strømbrudd? Hvis data- og telenettet faller ut, vanntilførselen svikter eller fjernvarmen streiker? I disse dager pågår en kartlegging av slike spørsmål, som skal ende opp i en ny beredskapsplan for krisehåndtering. 

Bakgrunnen er selvfølgelig 2000-årsproblemene og muligheten for at det kan oppstå uregelmessigheter i alt som styres av datasystemer. Og det er det aller meste, fra våre private vaskemaskiner og bilmotorer til hele infrastrukturen ved NTNUs bygninger. 2000-årsproblematikken begrenser seg ikke til å være ei hodepine for IT-ingeniører.

Konsekvenser

Både ITEA og Teknisk avdeling har hendene fulle med å gjøre NTNU i stand til å takle de verste eventualiteter. Avdelingene har ansvaret for henholdsvis IT- og telenett og bygningsdrift. Teknisk avdeling er i gang med å kartlegge problemer som kan tenkes å oppstå og utrede konsekvenser de kan føre til, for mennesker, bygninger og utstyr. Kartleggingsarbeidet skal være ferdig til 1. april og involverer også eksterne samarbeidspartnere som Sintef, banker og post, samt leverandører av varer og tjenester.

Skadebegrensning

Alle konsekvensanalyser tar utgangspunkt i verste-falls-hendelser. Hva skjer for eksempel hvis strømmen blir borte? Sjekk-lista er lang: Alt blir mørklagt, elektriske varmebatterier i ventilasjonsanlegg kobler ut, laboratorieforsøk stoppes, alarm- og signalanlegg faller ut, heiser stopper, kjøle- og fryseanlegg stopper, ventilasjon av eksplosjonsfarlige rom stopper, telefonen slutter å virke, etc. etc. Neste skritt er å forberede tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger hvis dette inntreffer. Samme prosedyre gjøres i forhold til fjernvarme og frafall av vann og avløp.

Beredskapsgruppe

Informasjonen som samles, skal ende i en ny beredskapsplan. Målet er å ha en strategi klar for enhver krisehåndtering. Dette finnes i dag også, og det eksisterer velprøvde rutiner for både varsling og utrykninger. Det nye er at beredskapen nå blir samordnet og systematisert. Ett av de nye tiltakene er å samle en gruppe på ti frivillige som skal stå i førstelinje hver gang alarmen utløses. Disse personene skal ha kompetanse innen livredning, førstehjelp, brannslukking og restverdisikring.
 
 

Når klokka slår midnatt den 31. desember 1999, vil mange datasystemer svikte fordi de ikke er i stand til å gjenkjenne år 2000. Dette er ikke et problem bare for tradisjonelle datamaskiner og systemer. Nesten alt teknisk utstyr som vi omgir oss med, har innebygd elektronikk. Hittil er det laget over sju milliarder mikroprosessorer - bittesmå datamaskiner som finnes i nesten all slags elektronikk. Mange av dem styres av enkle, innebygde klokker som bare bruker de to siste sifrene i årstall. De kan av den grunn oppfatte år 2000 som 1900 og dermed forårsake alvorlige problemer.

For mer informasjon: http://www.itea.ntnu.no/aar2000/aar2000.html