NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Onsager-arkivet etablert på NTNU

Nobelprisvinnerens familie i USA donerte hele Lars Onsagers arkiv til NTNU. Nå er det ryddet og gjort tilgjengelig ved Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Lars Onsager (1903-76) tok diplomen som kjemiingeniør ved NTH i 1925. Siden tok han en doktorgrad i matematikk - og i 1945 fikk han Nobelprisen i kjemi, en pris som like gjerne kunne vært knyttet til fysikk.

Hans faglige aktivitet beveget seg med andre ord over et bredt spekter, og i utlandet ble han i forrige århundre betraktet som en av de største dalevende vitenskapsmenn, en som påvirket utviklingen innen en rekke ulike fag.

Nå har Lars Onsagers etterlatenskaper kommet «hjem». Hans familie i USA - der han levde og virket mesteparten av sitt liv - fant i 1997 ut at NTNU var en verdig mottaker av Nobelprisvinnerens omfattende arkiv. Mer verdig enn Yale University, der han var professor men ikke en gang ble tilstått emeritus-kontor etter oppnådd pensjonsalder.

- En ære og en glede, og veldig nyttig for NTNU å få dette arkivet, sier professor Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi. Sammen med professorene Per Chr. Hemmer (Institutt for fysikk) og Helge Holden (Institutt for matematiske fag) har hun ivret for dette i flere år. Det er også dette triumviratet som sto bak Onsager-symposiet i 1993 og tildeling av årlige Onsager-medaljer, som fikk overtalt Norsk Hydro til å finansiere det såkalte Onsager-professoratet - og som sørget for at Lars Onsagers samlede verker ble utgitt i 1996.

Kan belyse mye

Det var en stor og full container som ankom Teoretisk fysikk da Onsagers familie hadde ryddet garasjen på landstedet i New Hampshire. En container fylt til randen av bøker, hefter, kompendier, notater, brev, bilder, diplomer - og Nobelprisvinnerens arbeidsbord, askebeger, pipe m.m. Alt måtte ryddes og sorteres, og noe måtte kastes. - Det var rørende å få de bøkene han brukte mye; for eksempel var den gamle matematikkboka fra NTH nesten slitt i filler av flittig bruk, forteller Kjelstrup.

Det ble mye registreringsarbeid, men nå ligger altså det omfattende arkivet, i alt ni hyllemeter arkivbokser, tilgjengelig på nettet, som web-dokument eller i PDF-format. Plassproblemer ved Universitetsbiblioteket (UBiT) gjør imidlertid at boksene rent fysisk befinner seg i Statsarkivets lokaler på Dora. Brukere av arkivet må derfor be UBiT bestille spesifisert materiale derfra. Man kan kopiere fra materialet, men hjemlån vil ikke være tillatt, opplyses det ved UBiT.

- Onsager publiserte ofte bare svarene, men sjeldnere forarbeidet som ledet til svarene. Arkivmaterialet kan kanskje belyse noe av dette forarbeidet, tror Signe Kjelstrup.

Som svoren Onsager-tilhenger beklager hun sterkt at hennes, Hemmers og Holdens forslag om at det nye Realfagbygget skulle bære Nobelprisvinnerens navn, ikke gikk gjennom i Kollegiet. Nå oppfordrer hun imidlertid kolleger og venner på Fakultet for maskinteknologi å gjøre NTNUs andre Nobelprisvinner, Ivar Giæver, bedre kjent for studenter og andre: - Han var deres student!


LISA OLSTAD