NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 


Er Sintef blitt en miljøsinke? Seniorforsker Erik Lindebergs verbale utslipp i mediene kan tyde på det.

Bør det bygges et gasskraftverk på Skogn? Debatten har gått høyt de siste par ukene. Saken er for lengst blitt en het politisk potet. Men hva sier ekspertene? De sier forskjellige ting: I Sintef Petroleumsforskning finner vi sakkunnskap. Tidligere gikk Sverre Aam og Olav Bolland ut i Adresseavisen og argumenterte for gasskraftverk. Det fikk Lindeberg til å reagere. Aam og Bolland «sår tvil om Sintefs uavhengighet» skriver han i et innspill i Adressa 20. januar.

Sintef skal framstå som en uavhengig og nøytral ekspertinstans. Har Sintef mistet sin troverdighet i denne saken?

- Leseren får ta stilling til hvilke argumenter de finner troverdige innlegget mitt og i utspillet til Aam og Bolland.

Jeg har lest teksten din, og mitt inntrykk er at du går langt i å konstatere at Sintef deltar i en kampanje for å få gasskraftverk til Midt-Norge?

- Deres og mine argumenter får stå mot hverandre. En av partene har et troverdighetsproblem her. Det er alt jeg kan si.

Er det mulig å bygge CO2-frie gasskraftverk i Norge i dag?

Teknisk sett er det mulig. Første gangen dette ble gjort, var i Texas for 18 år siden. Det blir derimot ikke like billig med slik kraft. Merkostnaden blir på 10-12 øre per kWh å innføre rensing av CO2. Spørsmålet er om kostnadene ved rensing skal tas inn i totalprisen. Så lenge vi ikke vet hvor store skader denne forurensningen påfører klimaet, mener jeg det eneste riktige er å ta disse kostnadene nå. Merkostnaden kan dessuten reduseres til det halve dersom en lykkes med å kombinere CO2-fjerningen med bruk av CO2-en til oljeproduksjon.

- Men elektrisitet som koster 10-12 øre mer kilowattimen: Som seniorforsker i Sintef tjener du sikkert bra. Er du likevel villig til å betale så mye mer for elektrisiteten, som dette vil medføre?

- Jeg har ingen problemer med å betale min del av merkostnadene. Men det blir ikke så mye. Om man bygger et kraftverk som gir 6 TWh, utgjør dette 5-6 prosent av den totale energimengden. I praksis blir derfor økningen for en gjennomsnittlig bruker på under en øre.

Norge er blitt nettoimportør av kraft. Dette må vi gjøre noe med?

- Dersom vi kan foredle dansk eller svensk kraft som vi importerer, har vi lite å skamme oss over. Både Sverige og Danmark er med i EU, og EU har mye sterkere målsetninger for CO2-reduksjoner enn hva Norge har. EU-landene må fortsette å skjære ned sine utslipp dersom de skal fortsette å eksportere til oss. Så får de gjøre noe med sine utslipp mens vi tar oss av våre. Dessuten er det ikke slik at kraftforbruket kan fortsette å øke i det uendelige, en gang må vi faktisk slutte å øke også i Norge. Før eller siden må vi faktisk greie oss helt uten fossil energi her i landet. Så har vi også et enormt potensial når det gjelder enøk. For eksempel går det altfor mye elkraft til husoppvarming.

Så konsekvensen er at vi begynner å gå med ullgenser innomhus?

- Det trenger ikke gå ut over komforten dersom vi i mindre grad varmer husene med elektrisitet, men heller øker bruken av varmepumper, fjernvarme og biomassefyring. Men jeg tror også at vi faktisk må venne oss til et noe annet levesett enn i dag. At innetemperaturen reduseres med et par grader, kan vel de fleste akseptere og flertallet vil vel heller ikke ta skade av det.

Er det bedre å importere illeluktende dansk kullkraft enn å satse på passe ren norsk gasskraft?

- CO2-utslippene går faktisk ikke opp dersom vi kjøper dansk kullkraft. Dersom danskene vil redusere sine utslipp på andre måter, er det deres prioriteringer. Det som er sikkert, er at de danske utslippene går ned i en tiårsperiode fordi de har mye strengere Kyotoforpliktelser enn Norge. Norge må også redusere. Da trenger vi ikke gjøre reduksjonen mest mulig smertefull ved først å øke utslippene med ytterligere 2.2 millioner tonn på Skogn! Dersom alle land feier for egen dør og oppfyller Kyoto-konferansens målsetting, oppnås en reduksjon på 6 prosents reduksjon i industrilandene. Jeg synes ikke lukta er bør være noe tema her. Forenklede utspill om den 'fæle, danske kullkrafta' har dessverre fått dominere i debatten i det siste. Jeg er redd for at den skal få fortsette å prege den offentlige diskusjonen framover også.

Er det et problem for deg at du jobber for en miljøsinke som du tydeligvis anser Sintef for å være?

- Nå har jo jeg prøvd å profilere Sintef som en miljøpådriver, gjennom mitt engasjement for CO2-fjerning og CO2-deponering i de siste 12-13 årene og ikke helt uten suksess. Mange av mine kollegaer i Sintef gjør det samme innen andre fagfelt. Vi må også erkjenne at det i hovedsak er våre oppdragsgivere som bestemmer hva vi kan arbeide med. Takhøyden er så stor her at det er rom for mange ulike oppfatninger. Slik bør det være.


TORE OKSHOLEN
FOTO: KENNETH AAR