NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Dyre kjemistudenter

Lab-undervisningen gjør kjemistudentene dobbelt så dyre som samfunnsvitere. Og det er før eksterne penger er regnet med.

En medisinstudent er rangert høyest i pris på hele universitetet. Kjemistudentene er de dyreste blant sivilingeniørstudentene, og er dobbelt så dyre som samfunnsviterne. Jan Bakke, dekanus på Fakultet for kjemi og biologi, vil gjerne fortelle hvorfor en kjemiingeniør koster mer enn en samfunnsviter. Svaret er enkelt: laboratorieundervisning.

Det koster å slippe løs førsteårsstudenter på kjemilaboratoriet.

- Alle studentkull på vårt fakultet går gjennom lab-kurs. Det er to grunner til at utdanning som krever labvirksomhet, er dyrere enn andre utdanninger. For det første er driften dyr; utstyr må fornyes, og det koster å bli kvitt kjemikalier på en forsvarlig måte. For det andre må vi på grunn av stor labvirksomhet ha stor lærertetthet. Vi må alltid ha en rekke studentassistenter og vitenskapelige assistenter, både for å hjelpe til i undervisningen og som ansvarlige personer ut fra sikkerhetshensyn.

Jan Bakke mener at de har klart å spare litt ved omlegging til mindre skala, uten at det har gått utover eksperimentenes kvalitet. - Verken studiekvalitet eller sikkerhet er blitt forringet hos oss, selv om budsjettet holdes på det minimale, sier han.

Egentlig enda dyrere

Dekanus Jan Bakke mener at sammenlignet med MN-fakultetene i Oslo og Bergen, får KB-fakultetet atskillig mindre bevilgning via universitetsbudsjettet. Eksempelvis uteksaminer MN-fakultetet ved Universitetet i Bergen ca 220 cand.scient.'er per år med en rammebevilgning på omtrent 230 millioner kroner (1999-tall). Dette representerer med den regnemåten regnskapsseksjonen ved NTNU bruker, en kostnad på over en million kroner per uteksaminert kandidat. En sammenlikning (2000-tall) med MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo gir omtrent samme resultat. Totalt antall uteksaminerte kandidater (siv.ing. og cand. scient.) var i 1999 rundt 210. Rammebevilgningen samme år var cirka 115 millioner, som gir rundt 550 000 kroner per uteksaminert kandidat.

- Disse tallene viser at vår bevilgning er betydelig lavere enn ved de to MN-fakultetene i Oslo og Bergen, på tross av at vi ikke har store teorifag som f. eks. matematikk. Dette viser også hvor dyrt det er å utdanne kandidater i eksperimentelle fag, sier Bakke. Han legger til at egentlig er kjemistudentene enda dyrere enn dette. Fakultet for kjemi og biologi får eksterne midler i samme størrelsesorden som rammebevilgningen. Disse midlene går for en stor del inn i undervisningen, i hovedsak til utdannelsen av hovedfags-, siv.ing.- og doktorstudenter.

- Uten midler utenfra kunne vi ikke drive den forskningen vi er pålagt fra statlig hold og holdt den tross alt høye standard på undervisningen, sier Bakke.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: KENNETH AAR