NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Debatt

- Myter i miljødebatten

Hva er de viktigste miljøproblemene i dag, sett fra et norsk synspunkt, og hva er de verste mytene i norsk miljødebatt? 1. mars, i forbindelse med Aktivitetsuka 2000, blir det arrangert et møte som tar opp disse spørsmålene. Som resultat skal studentene ved kjemi (og andre som måtte møte opp) kåre verste miljømyte og største miljøproblem ut fra en liste av kandidater.

Vedlagt følger kandidatene. Begrunnelsene er spissformulerte, og inkluderer argumenter som ikke er akseptert i alle faglige miljøer. Listen ligger på http://myter.ystenes.com, og vil bli oppdatert og utvidet ut fra innkomne forslag og kommentarer.

Verste myter i miljødebatten:

1. Radioaktivitet er miljøfarlig
Store doser øker kreftrisikoen, og enda større dose kan gi andre skader, men det må svært mye til. Arvelige misdannelser på grunn av radioaktivitet er aldri blitt påvist hos mennesker. Strålingen i Tsjernobyl er et - først og fremst lokalt - samfunnsmessig problem, men for miljøet er det bare en fordel at menneskene holder seg unna.

2. Kraftlinjer er kreftfarlige
Kraftlinjer kan være ansvarlig for maksimum fem barneleukemidødsfall i Norge hvert århundre - sannsynligvis ingen, mens det er totalt ca. 140 nye barnekrefttilfeller i Norge hvert år. For alle andre risiko er den vitenskapelige diskusjonen avsluttet.

3. Genmat er et helseproblem
Genmanipulering er etisk betent og rommer grunnlag for framtidsfrykt. Men de påståtte helseeffekter av genmat er sterkt overdrevne, om de i det hele tatt eksisterer utover i Dagbladets spalter. Det er intet saklig grunnlag for påstandene om mulige senskader.

4. E-stoffer er farlige
E-systemet ble innført for å sikre at det bare ble brukt ufarlige tilsatsstoffer i maten. Det er få områder hvor forskerne er så forbauset som når det gjelder hysteriet rundt E-stoffene.

5. Drivhuseffekten er et spørsmål om jordens overlevelse Jorden har overlevd langt større temperaturøkninger enn et «worst case»-scenario på 11 grader, nylig estimert for de neste tusen år. Høye temperaturer kan medføre store forandringer og store problemer for samfunnet og enkeltmennesker. Men jorden og menneskeheten overlever.

6. Reduksjonen av ozonlaget er årsaken til økningen i hudkreft Reduksjonen av ozonlaget gir anslagsvis ca. 50 ekstra hudkrefttilfeller i Norge hvert år. I dag er det ca. 5000 nye tilfeller årlig, en mangedobling siden krigen.

7. Den største masseutryddelse siden dinosaurene
Kanskje for de siste hundre tusen år før den industrielle revolusjon. Men utryddelsen av sjeldne, lokale arter som følge av ødeleggelse av urskog vil knapt vises på fremtidige fossilfunn, og vil neppe overgå de endringer i vegetasjonsbelter man fikk etter istiden.

8. Dioksin fra søppelforbrenningsanlegg medfører sykdom Under 5% av den dioksin vi får i oss, kommer fra lufta, selv nær slike anlegg i Norge. Statistiske data viser ingen økning i kreftrisiko selv ved anlegg som slipper ut tusen ganger så mye dioksin som norske anlegg.

9. Menneskene er skyld i klimaendringer
Det finnes ingen bevis for at vi har påvirket klimaet. De målte temperaturøkningene kan skyldes at målingene har foregått i store byer, satellittmålinger har ikke observert noen temperaturøkning, og de observerte variasjonene stemmer med endringer i solens aktivitet.

10. Allergiøkningen skyldes forurensning fra industri og transport
Det forurensede Øst-Europa hadde noen av de laveste hyppigheter av allergi og astma. Ingen regionale forskjeller i Norge kan spores til forurensning, nærhet til vei og industri betyr ingen ting. Eneste fylke med målbart høyere allergihyppighet er Finnmark, på grunn av mer røyking og mer opphold innendørs.

11. Papirgjenvinning er miljøarbeid
Gjenvinning av papir krever energi som medfører drivhusgasser, mens papir er biobrensel.Skogdrift er en primærnæring, og større papirforbruk gir derfor miljøvennlige arbeidsplasser.

12. Miljøforurensninger gir kreft
Den generelle miljøforurensningen er sannsynligvis årsak til mindre enn 2% av krefttilfellene, arbeidsmiljøet kanskje rundt 5%. Økningen i krefthyppigheten skyldes økt levealder, stillesittende liv, feil kosthold og røyking ? ikke miljøforurensning.

13. Miljøforskere er uhildede

Miljøforskere vet at oppmerksomhet øker muligheten for å få penger til ens forskning, og det får de bare hvis noe er farlig. Å avkrefte farlighet kan bety det samme som å si opp jobben.

Største norske miljøsynder:

1. Drivhuseffekten
Norge kan ikke gjøre noe alene med drivhuseffekten, men vi må gjøre vår del av jobben. Vi må redusere energiforbruket og gå over til andre energiformer - selv om det koster for næringslivet og betyr lavere levestandard for folk flest.

2. Miljøkriminalitet
Ingen akutt forurensning i Norge i dag kan måle seg med den som skjer som følge av inkompetanse, manglende forståelse eller bevisst lovomgåelse. Elver har blitt livløse, og tikkende miljøbomber ligger nedgravd over hele Norge.

3. Kjemisk industri

Verkene i Odda har gjort Sørfjorden til verdens mest forurensede fjord, Hydro har gjort fisk og skalldyr fra Frierfjorden uspiselige og smelteverket i Sauda har sluppet ut uakseptabelt store mengder kvikksølv.

4. Kloakkforurensning
Det er stadig store utslipp av nitrogen, fosfor og andre forurensninger fra kloakk i Norge. Elver og sjøer gror igjen, og Nordsjøen gjødsles så mye at store algekatastrofer stadig dreper alt liv i sjøen.

5. Bilen
Ikke bare er bilen en av våre viktigste kilder til utslipp av drivhusgasser, de slipper også ut giftig eksos og bidrar til helsefarlig støv. Røyk fra dieselbiler har sannsynligvis medført mange tilfeller av astma og kreft.

6. Søppel
Søppelberget krever deponier som gir farlig sigevann. Metanutslipp bidrar til drivhuseffekten. Brenning av avfall gir luftforurensninger og et problemfylt restavfall fullt av tungmetaller og PCB.

7. Skadelig innemiljø
Dårlig innemiljø er årsak til astma og allergi, særlig i hjemmene. Røyking, muggsopp og husmidd er farligst, men avgassing fra byggingsmaterialer, kjøkkenos og svilukt fra elektriske ovner bidrar.

8. Villmarka som forsvinner
Mengden villmark i Norge minsker stadig, åpne elver lukkes, de store byene vokser, det bygges nye veier og ett av de siste store villmarksområdene på Østlandet skal bombes for å øve på krig.

9. Forsvaret
Ingen miljøtrussel kan måle seg med krig. Det viktigste miljøarbeidet er derfor å hindre krig og å begrense kriger så mye og så tidlig som mulig.

10. Hormonhermere
Kjemikalier i miljøet og plastgjenstander fulle av tilsatsstoffer påvirker både oss og miljøet. Hormonhermerne gjør at dyr får ødelagt sin forplantningsevne, og kan ha bidratt til å redusere menns sædkvalitet, samt forårsaket misdannelser, kreft og allergier.

11. Jordbruket
Jordbruket står for de viktigste ødeleggelser av habitater, overgjødsling er viktigste kilde til elveforurensning, og gjødsel gir lukt. Sprøytemidler spres til urørt mark, og nye arter spres til nye miljøer.

12. Fiskeriene
Fiskerne tømte havet for sild, og så fisket de opp lodda. Så forsvant torsken, sultne sel gikk i garna i tusentall, og masse sjøfugl sulta i hjel. Trålerne skader havbunnen, og har nå ødelagt de store dypvannskorallrevene.

13. Oljeutvinningen i Nordsjøen
Oljeutvinningen presser prisene på olje på verdensmarkedet så forbruket øker. Det slippes ut store mengder drivhusgasser på feltene, og anleggene forurenser havet rundt med kjemikalier og søppel.

 

Martin Ystenes