Har du mistet noen du er glad i, men mangler noen å snakke med?  Nå oppretter Human-Etisk Forbund sorggruppe for studenter. Mottoet er hjelp til selvhjelp.

Alle som har opplevd et dødsfall blant noen de er glad i, vet at sorgen er noe man må gjennom. Men har man ingen å snakke om den med, kan det bli en ensom og kanskje unødig langvarig og smertefull prosess. Ikke alle har noen de synes de kan gå til med sorgen sin. Enkelte har kanskje ikke noe nettverk i det hele tatt. Det gjelder ikke minst i en studentby av Trondheims størrelse.

- Det var en artikkel i studentavisa Under Dusken i fjor, som satte oss på ideen om en selvhjelpsgruppe. Der var det en student fra Bergen, som hadde mistet faren sin, og som savnet et sted han kunne snakke om det, forteller lærerstudent Elin Holm og arbeidsleder Jan-Arve Skiri fra Human-Etisk Forbund (HEF) i Trondheim. De to sitter i HEFs nyopprettede omsorgsutvalg - som er et konfesjonsfritt alternativ og supplement til det sosiale nettverket og det offentlige hjelpeapparatet, og som altså har valgt sorggruppe for studenter som ett av flere tiltak.

Ikke terapeuter

Ettersom tilbudet ikke har rukket å finne sin form, er Holm og Skiri - som skal lede sorggruppen(e) - forsiktige med å skissere hvordan det skal drives.
- Formen må utvikles sammen med deltakerne, presiserer de. - Men vi tenker oss 4-7 personer i hver gruppe, uavhengig av kjønn, alder og livssyn. Vi foreslår ukentlige kveldssamlinger i 2-3 måneder. Om vi to skal delta aktivt hele tida, eller mest være en slags faddere, vet vi ikke riktig. Så må det lages et sett regler som alle kan enes om: om taushetsplikt, rutiner, møtestruktur og så videre. Det er helt avgjørende at det opparbeides en trygghet innad i gruppa, så folk tør å komme med det de har på hjertet - eller felle en liten tåre, nårdet er nødvendig.

Holm og Skiri har begge erfaring med selvhjelpsgrupper. De har også gjennomgått kurs for samtalepartnere, og de har et faglig støtteapparat i ryggen. Men terapeuter er de ikke.

- Nei, og det er det viktig at både vi og deltakerne i gruppa er klar over. Vi er medmennesker, ikke profesjonelle. Men vi sitter på ressurser som vi gjerne vil bruke til å hjelpe andre. Og vi kan tilby noe annet enn det offentlige hjelpeapparatet: annen tid, andre relasjoner, andre omgivelser, samtalepartnere som deler dine erfaringer og kan gi deg tilbakemeldinger. Det vi ikke kan tilby, er hjelp til å takle alvorlige depresjoner eller andre psykiske problemer; i slike tilfeller må vi henvise videre til det offentlige hjelpeapparatet. I en selvhjelpsgruppe må du ikke være så hjelpetrengende at du ikke har noe å bidra med selv, sier Elin Holm og Jan-Arve Skiri.

Om det skulle melde seg for få studenter til å danne en gruppe, om du ikke synes du kan vente på oppstartingen av neste gruppe, eller om du helst vil slippe å snakke med flere enn én, tilbyr HEF også individuelle støttesamtaler. HEFs telefonnummer er 73 52 53 90, og telefonen er betjent fra kl. 9 til kl. 15.30 på hverdager